Hjem » Artikler postet av helseogmat (Side 2)

Forfatterarkiv: helseogmat

Lavkarbodiett som kosthold for diabetikere

I Sverige anbefaler helsemyndighetene blant annet en moderat lavkarbodiett ved diabetes. Men denne kosten er ikke en blanding av smør, egg og bacon.
Skinny burger and cole slaw for #lunch #meal #...

Lavkarbodiett ved diabetes (Photo credit: Manne)

Denne moderate lavkarbodietten svenske myndighetene anbefaler til diabetikere inneholder en god del vegetabilske proteinkilder, bl.a. belgvekster:

«Måttlig lågkolhydratkost: Kosten utgörs av kött, fisk, skaldjur, ägg, grönsaker, baljväxter och vegetabiliska proteiner samt fett från olivolja och smör. Kosten innehåller bland annat mindre socker, bröd, flingor, potatis, rotfrukter och ris än traditionell diabeteskost.»

Les mer om moderat lavkarbodiett ved diabetes her: http://www.socialstyrelsen.se/Lists/Artikelkatalog/Attachments/18471/2011-11-7.pdf

Det finnes et vitenskapelig grunnlag for at et moderat lavkarbokosthold (30–40
E% karbohydrater) gir vektreduksjon og påvirker blodlipider og langtidsblodsukker (HbA1C) positivt.

Middelhavskost og lavglykemisk kost for diabetikere

Også middelhavskost, tradisjonell diabeteskost og diabeteskost med lav glykemisk indeks anbefales av svenske helsemyndigheter.
Les også om diabetes:
Her er et utdrag fra brosjyren:
«Kost som kan vara bra vid diabetes
Traditionell diabeteskost
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost baserad på svenska näringsrekommendationer (SNR) har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samtfö rbättrar blodfetter.
Måttlig lågkolhydratkost
Det finns vetenskapligt stöd för att måttlig lågkolhydratkost har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Medelhavskost
Det finns vetenskapligt stöd för att Medelhavskost har en positivinverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index (GI)
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C) och förbättrar blodfetter.»

Les mer om diabetes type 2, diett og kosthold:

Diabetes type to og transfett

transfettMatvarer rike på mettet fett som smør, ost, fløte og flere kjøttprodukter er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold. Transfett finnes også i matvarer med industrielt bearbeidet fett som kjeks, potetgull og andre ferdigprodukter.

Om rolle av transfett ved diabetes 2

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000, skriver følgende om transfett fra ulike kilder og diabetes type 2:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain small amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om diabetes type 2:

Lite transfett i margariner

Helsenorge.no  skriver følgende om transfett i matvarer:

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Mest transfett fra melkeprodukter og kjøtt

De viktigste kildene til transfett i norsk kosthold, ifølge Helsedirektoratet:
  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Diabetes type 2, fakta og årsaker

Norske helsemyndigheter sier følgende om årsaker til og forebygging av diabetes type 2:

“Overvekt og fysisk inaktivitet er viktige årsaker til type 2-diabetes. Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utviklingen av sykdommen.”
“Verdens helseorganisasjon, WHO, har konkludert med at vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for diabetes type 2. Overvekt, bukfedme og inaktivitet øker risikoen.”
 

Les også om diabetes type 2

Kosthold og overvekt er viktige årsaker til diabetes type 2

Norsk helseinformatikk om årsaker til diabetes type 2:

“Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsak til type 2-diabetes.”

Hva er diabetes type 2?

Norsk helseinformatikk om diabetes type 2:

“Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.
Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2-diabetes, eller aldersdiabetes, produserer kroppen for lite insulin eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens).”

Diabetes type 2 – fakta

  • Kosthold, mat, diett, fysisk aktivitetsnivå og kroppsvekt har en viktig rolle i forebygging, utvikling og behandling av diabetes type to.
  • Genetiske faktorer spiller også en rolle.
  • 90 % av dem som utvikler diabetes type 2 er overvektige.
  • Diabetes medfører også betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
  • Når det gjelder kosthold ved diabetes type 2, er det viktig med kalorirestriksjon og hjertevennlige fettyper. Fet fisk som sild, makrell, rapsolje, olivenolje, nøtter og avocado gir umettet fett som er gunstig for hjertet. Animalsk, mettet fett fra fete meieriprodukter, kjøtt og kjøttprodukter bør erstattes med ovennevnte.

Les mer om diabetes type 2 og kosthold:

Stekt, grillet og bearbeidet kjøtt og kreft

Både hvitt kjøtt og rødt kjøtt er kreftfremkallende når det gjelder bearbeidet kjøtt (konservert med natriumnitrat E250 og/eller salt), rødt kjøtt, stekt kjøtt og grillet kjøtt. Plantebasert kosthold, derimot, reduserer risikoen for kreft. Kreftforeningen sier følgende om kjøtt og kreft:

«1) Når vi spiser kjøtt og kjøttprodukter vil det dannes nitrosoforbindelser i magesekk og tarm. Nitrosoforbindelser er assosiert med økt skade på DNA, og er større når vi spiser rødt kjøtt enn hvitt kjøtt.
2) Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer. Det er særlig når kjøtt stekes på høy temperatur at dette stoffet dannes.
 3) Kjøttmat av både hvitt og rødt kjøtt kan inneholde polysykliske aromatiske hydrokarboner. Dette er en stor gruppe forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale som for eksempel ved tilberedning av kjøtt.»
«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Kreftforeningen om plantebasert kosthold 

Produkter som er rike på kostfiber og antioksidanter er spesielt gunstige met tanke på kreftforebygging. Frukt, grønnsaker, bær, fullkornsvarer, belgvekster som bønner, linser og erter er spesielt anbefalt. Hvorfor disse vegetabilske matvarene reduserer risiko for kreft er foreløbig ikke kjent. Dette sier Kreftforeningen:

“Mat fra planter er godt mot kreft. Det er mest sannsynlig at det er kombinasjonen av stoffer som finnes i hele matvarer som frukt og grønnsaker som er viktig med hensyn til gode helseeffekter.”
“Det er nå godt dokumentert at et plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker vil redusere risikoen for mange sykdommer som hjerte-kar sykdommer, diabetes og kreft. Nyere forskning viser at den gunstige effekten av slik mat skyldes noe mer enn innholdet av de enkelte ”vanlige” næringsstoffene.”

Kjøtt kan erstattes med bl.a. bønner, linser, erter, kikerter, tofu og quinoa. Les også hvorfor vegetarmat forebygger hjerte- og karsykdommer

Les mer om kreft, kosthold og mat

Les også:

Mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom

I like a bit of blue Project 365(3) Day 276

Mettet fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet, noe som er en viktig risikofaktor for hejrte- og karsykdom (Photo credit: Keith Williamson)

Hvordan påvirker inntaket av mettet fett kolesteroløkningen i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdom? Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor i utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe.  Det er samtidig viktig å fokusere på hva man erstatter mettet fett med.

Livsstil og kosthold er de viktigste årsakene til høyt kolesterol hos de fleste pasienter. Men det er flere årsaker til høyt kolesterol enn mettet fett:

  • Overvekt, spesielt bukfedme
  • Usunt kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Røyking.

Les mer om årsaker til høyt kolesterol, hyperlipidemi

Å erstatte mettet fett med umettet

«Bibelen» til alle kardiologer (leger som er spesialister i hjerte- og karsykdommer), Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 999), sier at en nylig kohortstudie viste at:

  • inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI karbohydrater.

Dermed bør man fokusere på hva man erstatter mettet fett med, og ikke bare på reduksjon av mengden mettet fett i kostholdet alene (SFA betyr mettede fettsyrer og PUFA betyr umettede fettsyrer):

«Thus, a focus on decreasing SFAs alone may not result in substantial intended CHD benefits, compared with a focus on increasing PUFAs or improving overall diett quantity…»

Dermed kan ikke et fokus på å redusere mettet fett alene føre til betydelige tiltenkte fordeler med tanke på hjerte- og karsykdom, sammenlignet med fokus på å øke flerumettede fettsyrer eller forbedre den generelle diettkvantiteten.

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Kolesterol, transfett, mettet fett og sukker ved hjertesykdom

Font Allergy Notice:  Contains trace amounts o...

Transfett øker risiko for hjerte- og karsykdommer (Photo credit: Carbon Arc)

Kolesterolrike matvarer

Det er sannsynlig at kolesterol i kosten øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Kolesterolrike matvarer er egg, lever, smør, ost og kyllingkjøtt. Helsemyndighetene sier at inntaket av egg ikke bør øke. Matportalen:

«Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»
«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Transfett og mettet fett

Det er overbevisende årsakssammengeng mellom transfettsyrer og hjerte- og karsykdommer. Mettet fett er i seg selv ikke «farlig». Det kommer an på hva man erstatter mettet fett med.

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, (side 999 -1000), skriver at en ny kohortstudie viste at:

  • Inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI (glykemisk indeks) karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI (glykemisk indeks) karbohydrater.

Sukker, smør og animalsk fett

Ernæringsrådets kostråd nummer åtte og ti  oppfordrer til begrensning av bruken av sukker, smør og animalsk fett:

«Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.
Forbruket av matvarer med høyt energiinnhold bør begrenses. Matoljer og myk og flytende margarin har et høyt energiinnhold, men bidrar også med flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.»
«Inntak av drikke med tilsatt sukker, som brus og saft, bør begrenses (se råd nr. 2 og 10)»

Bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og hjerte- og karsykdommer

Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner:

  • Redusere inntaket av fett, særlig mettet fett
  • Erstatte noe mettet fett med umettet fett
  • Spise mindre kolesterolrike matvarer
  • Spise mer kostfiberrike matvarer
  • Bruke minst mulig sukker og alkohol ved høye triglyserider og overvekt.

Les mer hjerte- og karsykdommer og mat

Transfett i norske matvarer: Smør, ost og kjøttprodukter

Smør

Smør er den største kilden til transfett i Norge (Photo credit: Wikipedia)

Transfett (transfettsyrer) øker kolesterolnivået i blodet, øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Det er to typer transfett: Naturlig og industrielt.

Naturlig og industrielt transfett

Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor transfett er helseskadelig:

“Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”
 

Kolesterol, infarkt, diabetes og transfett

Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.

Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol. (…) Helsedirektoratet anbefaler at innholdet av mettede fettsyrer i kosten begrenses til 10 prosent av energiinntaket, at transfettsyrer begrenses til under 1 prosent av energiinntaket, og at flerumettede fettsyrer bidrar med 5-10 prosent av energiinntaket.Hvilke valg man gjør innen denne matvaregruppen, vil i stor grad påvirke fettsyresammensetningen i det samlede kostholdet.»

Transfett i matvarer i Norge

Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no  (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Helsenorge.no lister opp norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold:

“Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”.

Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet:

  • Meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Transfett og diabetes 2

Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om transfett og diabetes

Lite transfett i margariner

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Les mer om diabetes type 2 og transfett på helsenorge.no

Kostholdsråd ved høyt kolesterol

Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og  Norsk helseinformatikk, NHI:

«I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:
  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig.
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.»

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Hjerte- og karsykdommer: Risikofaktorer, forebygging og kosthold

Tasty Food Abundance in Healthy Europe

Kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer (Photo credit: epSos.de)

Risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom er:

  • Høyt kolesterol
  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • blodets evne til å danne blodpropper
  • fedme.

Mat og kosthold kan påvirke disse risikfaktorene, unntatt røyking. Les mer på helsenorge.no

I Verdensbankens bok om sykdomskontrollprioritering i utviklingsland, skriver forfatterne følgende i kapittelet om sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer (les mer på PubMed):

“Cessation of smoking and dietary modifications are important goals of secondary prevention of CVD.”

Forebygging av hjerteinfarkt

Ni risikofaktorer som man kan påvirke kan forutsi 90 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt.
  • Diabetes
  • høyt blodtrykk
  • bukfedme
  • psykososiale faktorer
  • lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • fysisk inaktivitet og
  • alkoholinntak

Kosthold og risiko for høyt blodtrykk og hjerneslag

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag. Hjerneslag har sammenheng med åreforkalkninger i hjernen. Helsemyndighetene skirver følgende om hvordan et sunt kosthold kan forebygge høyt blodtrykk:

“Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter og magre meieriprodukter og med lite mettet fett og salt minsker risikoen for høyt blodtrykk.”

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

 

Lavkarbodietter, fett og karbohydrater ved vektreduksjon

DSC03818

Lavkarbo som vektreduksjon? (Photo credit: Frida Fridolina)

Både reduksjon av mengde karbohydrater og reduksjon av mengde fett fører til lavere kaloriinntakt. Velger man lavkarbodiett, er det lurt å variere ulike fettkilder. Egg- og bacon-dietter har aldri vært sunt, enten om man går på lavkarbodiett eller lavfettdiett.

Lavkarbo og lavfettdietter og vektreduksjon

Leger og ernæringsfysiologer kan være uenige om mengden fett i kostholdet. Men det er bred enighet om at «egg- og bacondietter» ikke er gunstig. Leger som er spesialister i vektreduksjon, hjerte- og karsykdommer og høyt kolesterol har gitt følgende svar om lavkarbodiett til DN aktiv :

«Men det er nettopp økt inntak av mettet fett som gjør at mange nordmenn utsetter seg for økt helserisiko gjennom lavkarbodietten, mener Retterstøl.
– Det er forferdelig mange på diett i Norge. Også normalvektige. For disse har lavkarbo veldig dårlig effekt på hjertet. Er du derimot sterkt overvektig, kan eventuelt lavkarbo ha en gunstig effekt, understreker Retterstøl overfor VG.
Noen forskere er helt uenig, mens andre er delvis enig med Retterstøl.
– Det er trygt å gå på en variert lavkarbodiett med mindre stivelse, uten sukker, med masse grønnssaker, noe frukt og god variasjon i fettkildene. Men noen misforstår og spiser lavkarbodietter som er direkte usunne, slik som egg- og bacondietter, sier Espen Rostrup, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen til VG.»

Vektreduksjon og ulike typer karbohydrater

Det er en forskjell på raske og langsomme karbohydrater. Raske karbohydrater fører til rask stigning i blodsukkernivået og bør begrenses. Matvarer som er rike på fiber og langsomme karbohydrater (karbohydrater med lav glykemisk indeks) tas opp sakte og bidrar til et stabilt blodsukkernivå og langvarig metthetsfølelse. Kostfiber påvirker ikke blodsukkernivået i det hele tatt.

Lavkarbodietter ved vektreduksjon

Overlege Jøran Hjelmesæth, senterleder ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg, har daglig kontakt med pasienter med fedme (sykelig overvekt).  Hjelmesæth og andre kostholdseksperter  sier følgende om lavkarbodietter og andre typer kosthold som brukes for vektreduksjon, om at «ekstrem» lavkarbodiett over lengre tid ikke er å foretrekke:

«- Det finnes ingen vitenskapelige beviser for at lavkarbodiett gir mer langsiktig vektreduksjon enn de råd som Helsedirektoratet gir i sine retningslinjer for behandling av overvekt og fedme, sier Hjelmesæth.»

Les mer om hvordan sunt kosthold, mat og diett påvirker helse

Kostholdsråd 2011

Tunge, ribben og inderlår af gedekid med grønn...

Et variert kosthold (Photo credit: cyclonebill)

  • Råd 1
Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  • Råd 2
Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  • Råd 3
Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Råd 4
Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  • Råd 5
Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
  • Råd 6
Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  • Råd 7
Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukterog begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Råd 8
Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarineller myk margarin.
  • Råd 9

Vann anbefales som drikke.

  • Råd 10
Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  • Råd 11
Begrens inntaket av salt.
  • Råd 12
Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaketfor noen grupper i befolkningen.
  • Råd 13

Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Presisering av kostråd om fet fisk

​»Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken.
​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Les mer om miljøgifter i fisk på Helsedirektoratets nettsider

Les mer om sunt kosthold, mat og ernæring: