Lavkarbokosthold med mye plantekost og lite kjøtt kan være gunstig for dem som har diabetes. Belgvekster, grønnsaker, nøtter og kjerner, rapsolje, havre og flere typer frukt har lav glykemisk belastning og er gode kilder til mange helsefremmende stoffer, kostfiber, vitaminer og mineraler, og sunt fett, samt proteiner og sakte karbohydrater. De nyeste retningslinjer for behandling av diabetes fremhever plantebasert kosthold som blant annet middelhavskostholdet.
Lavkarbo middag, frokost o.a. oppskrifter kan settes sammen slik at lavkarbomaten blir sunn og plantebasert. Uten ferdigprodukter av kjøtt, uten smør, uten ost, uten eller med minimale mengder kjøtt og med fisk istedenfor. Jo mer plantebasert lavkarbokostholdet er jo bedre.
Behandling av diabetes type 2 med kosthold har følgende mål
årsaken til diabetes, som ofte er overvekt,
Blodsukkerregulering
redusere medisinbehov
forebygge senfølger og komplikasjoner som hjerneslag, nyresvikt og hjerteinfarkt (altså forebygge hjerte- og karsykdommer)
Kosthold ved diabetes 2 bør i stor grad være plantebasert, og karbohydratkildene bør være med lav glykemisk indeks og belastning. Ikke minst kan et slikt kosthold forebygge diabetes type to, og Harvard Universitet anbefaler derfor, i tillegg til det å spise mye plantekost, å kutte ut ferdigprodukter av kjøtt hvis man vil redusere sin diabetesrisiko. Forestillingen om at stivelsesrike matvarer burde helst kuttes kraftig ned ved diabetes, støttes ikke av oppsummert vitenskap. Fiberrik plantekost er også gunstig for å holde sunn vekt.
Hva er lavkarbo-kosthold?
De som spiser lavkarbo skal ikke ha mer enn 130 – 150 gram karbohydrater per dag. Ellers er det fritt spillerom, og ja – du kan gjøre ditt lavkarbo supersunt – både plantebasert, middelhavskost og vegetarisk kan være lavkarbo. Strengt vegansk lavkarbokosthold kan være vanskelig men fullt mulig. Sei og egg er de mest “uskyldige” animalske matvarene som ikke gjør lavkarbo så usunt som ost, smør og kjøtt.
Hva er 130 gram karbohydrat i praksis?
1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. 130 x 4 = 520 kilocalorier. Dette er omtrent 25 % av kalorier fra 2000 kilocalorier. Norske kostråd anbefaler dobbelt så mye – 50 % av energibehovet bør komme fra karbohydrater (mellom 45 og 60 energiprosent, altså ca. dobbelt så mye) . Det betyr at en fjerde del av kalorier i din dagsbudsjett kan komme fra karbohydrat. Hvor mye karbohydrat det er i en matvare, står alltid på pakningen. Du kan også regne dette ved hjelp fra matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no
100 gram fullkornbrød, 2 – 3 skiver, inneholder 20 gram karbohydrater pluss 10 gram kostfiber. Slik kan man spise 5 – 10 brødskiver per dag om man gå på lavkarbo. Det er likevel best å velge litt belgvekster istedenfor så mye korn.
100 gram tørkede kikerter gir 46 gram karbohydrater og 10 gram kostfiber.
Du kan spise 4 skiver brød og 100 gram kikerter (ganske stor porsjon), tørr vekt, per dag, og har en god del reserve – for frukt og grønnsaker.
Fire sunne kosthold som behandling av diabetes type 2 – alle med mye plantekost
Norsk Diabetesforbund har nylig oppdatert sine sider og anbefaler for behandling av diabetes type to, inkludert behandling med kosthold. På lik linje med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. Og nå er det fire typer kosthold som behandling av disbetes:
tradisjonell middelhavskost,
moderat karbohydratredusert kost,
kost med lav glykemisk indeks og
vegetarisk kosthold.
Alle disse inneholder rikelig med grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter, og og daglig inntak av bær og frukt i lite bearbeidet form. Rapsolje, olivenoljer, nøtter og kjerner bør foretrekkes som fettkilder. Diabetesforeningen i USA og Canada gir omtrent samme anbefalinger. Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring, The Academy of Nutrition and Dietetics, konkluderte nylig med at vegetarisk og vegansk kosthold minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.
Metaanalyse og systematisk oversikt fra 2019, Harvard Universitet, lenke
«Conclusions and relevance: Plant-based dietary patterns, especially when they are enriched with healthful plant-based foods, may be beneficial for the primary prevention of type 2 diabetes»
Lavkarbo – plantebasert
I Sverige anbefalte helsemyndighetene tidligere, i 2011, blant annet en moderat lavkarbodiett ved diabetes. Men denne kosten var ikke en blanding av smør, egg og bacon.
Lavkarbodiett ved diabetes (Photo credit: Manne)
Denne moderate lavkarbodietten svenske myndighetene anbefaler til diabetikere inneholder en god del vegetabilske proteinkilder, bl.a. belgvekster:
«Måttlig lågkolhydratkost: Kosten utgörs av kött, fisk, skaldjur, ägg, grönsaker, baljväxter och vegetabiliska proteiner samt fett från olivolja och smör. Kosten innehåller bland annat mindre socker, bröd, flingor, potatis, rotfrukter och ris än traditionell diabeteskost.»
Det finnes et vitenskapelig grunnlag for at et moderat lavkarbokosthold (30–40
E% karbohydrater) gir vektreduksjon og påvirker blodlipider og langtidsblodsukker (HbA1C) positivt.
Middelhavskost og lavglykemisk kost for diabetikere
Også middelhavskost, tradisjonell diabeteskost og diabeteskost med lav glykemisk indeks anbefales av svenske helsemyndigheter.
Her er et utdrag fra brosjyren ved Socialstyrelsen, 2011:
«Kost som kan vara bra vid diabetes
Traditionell diabeteskost
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost baserad på svenska näringsrekommendationer (SNR) har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samtfö rbättrar blodfetter.
Måttlig lågkolhydratkost
Det finns vetenskapligt stöd för att måttlig lågkolhydratkost har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Medelhavskost
Det finns vetenskapligt stöd för att Medelhavskost har en positivinverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index (GI)
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C) och förbättrar blodfetter.»
Lavkarbodietter, fett og karbohydrater ved vektreduksjon
LAVKARBO SOM VEKTREDUKSJON? (PHOTO CREDIT: FRIDA FRIDOLINA)
Både reduksjon av mengde karbohydrater og reduksjon av mengde fett fører til lavere kaloriinntakt. Velger man lavkarbodiett, er det lurt å variere ulike fettkilder. Egg- og bacon-dietter har aldri vært sunt, enten om man går på lavkarbodiett eller lavfettdiett.
Leger og ernæringsfysiologer kan være uenige om mengden fett i kostholdet. Men det er bred enighet om at «egg- og bacondietter» ikke er gunstig. Leger som er spesialister i vektreduksjon, hjerte- og karsykdommer og høyt kolesterol har gitt følgende svar om lavkarbodiett til DN aktiv :
«Men det er nettopp økt inntak av mettet fett som gjør at mange nordmenn utsetter seg for økt helserisiko gjennom lavkarbodietten, mener Retterstøl.
– Det er forferdelig mange på diett i Norge. Også normalvektige. For disse har lavkarbo veldig dårlig effekt på hjertet. Er du derimot sterkt overvektig, kan eventuelt lavkarbo ha en gunstig effekt, understreker Retterstøl overfor VG.
Noen forskere er helt uenig, mens andre er delvis enig med Retterstøl.
– Det er trygt å gå på en variert lavkarbodiett med mindre stivelse, uten sukker, med masse grønnssaker, noe frukt og god variasjon i fettkildene. Men noen misforstår og spiser lavkarbodietter som er direkte usunne, slik som egg- og bacondietter, sier Espen Rostrup, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen til VG.»
Vektreduksjon og ulike typer karbohydrater
Det er en forskjell på raske og langsomme karbohydrater. Raske karbohydrater fører til rask stigning i blodsukkernivået og bør begrenses. Matvarer som er rike på fiber og langsomme karbohydrater (karbohydrater med lav glykemisk indeks) tas opp sakte og bidrar til et stabilt blodsukkernivå og langvarig metthetsfølelse. Kostfiber påvirker ikke blodsukkernivået i det hele tatt.
Lavkarbodietter ved vektreduksjon
Overlege Jøran Hjelmesæth, senterleder ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg, har daglig kontakt med pasienter med fedme (sykelig overvekt). Hjelmesæth og andre kostholdseksperter sier følgende om lavkarbodietter og andre typer kosthold som brukes for vektreduksjon, om at «ekstrem» lavkarbodiett over lengre tid ikke er å foretrekke:
«- Det finnes ingen vitenskapelige beviser for at lavkarbodiett gir mer langsiktig vektreduksjon enn de råd som Helsedirektoratet gir i sine retningslinjer for behandling av overvekt og fedme, sier Hjelmesæth.»
Smør er den største kilden til transfett i Norge (Photo credit: Wikipedia)
Transfett kommer i to former: naturlig og industrielt framstilt. Transfett (transfettsyrer), spesielt industrielt framstilt, øker kolesterolnivået i blodet, samt øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Inntaket av transfett i norske kosthold har minsket betydelig de siste tretti årene. Margarin som selges i dag er som hovedregel uten transfett, i hvert fall med ikke mer transfett enn 2 gram per 100 gram margarin. Smør inneholder 2 gram transfett (naturlig forekommende) per 100 gram smør.
De største kildene til transfettsyrer var (data 2003, Matportalen) meieriprodukter (50 %), kjøtt (19 %), gjærbakst og kaker (8 %) og brødvarer (7 %). Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro tilsammen med omtrent 30 % av transfettsyreinntaket. Naturlig forekommende transfett, i meieri og rødt kjøtt altså, er ikke helt frikjent Noen studier tyder på at denne typen transfett ikke er like skadelig som industrielt, mens andre -omvendt, viser at naturlig/ruminant transfett er like skadelig som industrielt fremstilt transfett.
Liste over matvarer med mest transfett
Fra og med januar 2014 har det i Norge ikke vært tillatt å omsette produkter som inneholder mer enn 2 gram industrielt fremstilte transfettsyrer. I USA og mange andre land er industrielt transfett forbudt. I matvaretabellen.no kan du finne innhold av transfett, både naturlig og tilsatt, i norske matvarer, velg «velg næringsstoffer» i valget til høyre. Transfett heter «trans-umettede fettsyrer».
I matvaretabellen.no finner vi liste over matvarer med mest transfett. Her er listet matvarer med aller høyest innhold av transfett. Mengden transfett gjelder per 100 gram gitt matvare:
Lam, fett fra lammekjøtt, rå – 2,5 gram transfett per 100 gram matvare
Ghee
Smør – 2 gram naturlig transfett per 100 gram smør
Smør, meierismør, ekstra salt,
Kviteseidsmør
Smør, usaltet
Mascarpone, kremost
Sandefjordsmør
Pinnekjøtt, råvare
Smørkrem, med smør
Stilton, blåmuggost
Cheddar, gulost
Donuts, med sjokoladeglasur, kjøpt
Wienerbrød, med syltetøy, kjøpt
Hollandaisesaus
Kremfløte, 37 % fett, laktosefri
Storfe, fett fra storfekjøtt, rå
Panna cotta
Crème Fraîche, 35 % fett
Seterrømme, 35 % fett
Sau, fårekjøtt, lettsaltet, rå
Kremfløte, 37 % fett
Parmesan, ost
Selbu blå, blåmuggost, økologisk
Morrpølse
Lam, kotelett, stekt
Transfett fra ost, smør og kjøtt i mengder større enn 0,5 % av det totale energiinntaket kan være helseskadelig – kan gi økt kolesterol og triglyserider. Transfett øker også insulinresistens og bidrar til abdominal fedme.
Matvarer som er største kilder til transfett i Norge
Matportalen skriver følgende:
«For tretti år siden var margarin den største kilden til transfett i norsk kosthold. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer siden 1970-årene er redusert margarinforbruk samt forandringer i margarinens fettsyresammensetning. I dagens kosthold er meieriprodukter og kjøttvarer de største kildene til transfett.»
Naturlig og industrielt transfett
Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. En artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening forklarer om transfett:
«Hva er transfett?
Transfett dannes naturlig ved bakteriell omdanning av umettede fettsyrer i vommen til drøvtyggere. I kjøtt- og meieriprodukter utgjør transfettinnholdet mindre enn 3 – 4 E% (7). Transfett dannes også industrielt ved at hydrogengass blåses gjennom flytende vegetabilske eller marine oljer under høyt trykk. Gjennom denne prosessen, kalt herding, endrer de umettede fettsyrene struktur, og dobbeltbindingene mettes med hydrogen.
Ved fullherding mettes alle dobbeltbindingene og omdannes til enkeltbindinger, slik at resultatet blir en mettet fettsyre. Ved delvis herding kan opptil 60% av fettet være transfett (8, 9) (fig 1). Transfett benyttes i matvarer fordi slikt fett har en fastere og mer smørevennlig konsistens enn de opprinnelige vegetabilske og marine oljene. Slike produkter vil også bli rimeligere på grunn av at de har lengre holdbarhet (er mindre utsatt for oksidering/harskning).»
Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor transfett er helseskadelig:
“Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”
Kolesterol, infarkt, diabetes og transfett
Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.
Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter
Matportalen skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett:
«Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»
Transfett i matvarer i Norge
Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).
Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge
Helsenorge.no lister opp norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold:
“Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”.
Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet:
Meieriprodukter (50 prosent)
kjøtt (19 prosent)
gjærbakst og kaker (8 prosent) og
brødvarer (7 prosent)
matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.
Transfett og diabetes 2
Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:
«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios. (…) Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»
Les mer om diabetes type 2 og transfett på helsenorge.no
Kostholdsråd ved høyt kolesterol
Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og Norsk helseinformatikk, NHI:
«I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:
Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.
Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig.
Kuhnt K et al. Evaluation of the Impact of Ruminant trans Fatty Acids on Human Health: Important Aspects to Consider. Crit Rev Food Sci Nutr. 2015 Mar 6:0. [Epub ahead of print]
Ida Laake et al.: A prospective study of intake of trans-fatty acids from ruminant fat, partially hydrogenated vegetable oils, and marine oils and mortality from CVD. Br J Nutr. 2012 Aug;108(4):743-54. doi: 10.1017/S000711451100
Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:
Bønner, linser og kikerter er rike på protein og frie for kolesterol, mettet fett og transfett. (Photo credit: Kake Pugh)
Bønner er en god erstatning for kjøtt om man vil redusere sine kolesterolverdier. Har man høyt kolesterol, er det viktig å begrense inntaket av mettet fett og kolesterol med kosten, og helst unngå transfett. Siden kjøtt er både kilde til mettet fett, transfett og kolesterol, er det lurt å bytte ut kjøtt bed grønnsaker og belgvekster.
Magert svinekjøtt som f. eks. flatbiff, ytrefilet og kokt skinke inneholder mindre kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere. Svinekjøtt er fri for transfett. Kylling- og kalkunkjøtt inneholder mer kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere og svinekjøtt. Belgvekster og nøtter er gode kilder til protein og umettet fett og er samtidig frie for kolesterol og transfett.
Kjøttinntaket ved hyperkolesterolemi er diskutert på den amerikanske helsenettsiden WebMD Det totale kolesterolinntaket bør begrenses til under 200 mg kolesterol per døgn hvis en har hyperkolesterolemi (høyt kolesterol). Å redusere inntaket av mettet fett er likevel viktigere enn å redusere inntaket av kolesterol. Når man reduserer inntaket mettet fett, bør man erstatte mettet fett med umettet fett. Transfett bør helst unngås. Kyllingkjøtt inneholder mindre mettet fett enn ander typer kjøtt, men matvaretabellen viser at kolesterolinnholdet i kyllingkjøttet er høyere enn i biff, lammekjøtt og svinekjøtt. Transfett finnes naturlig i kjøtt fra drøvtyggere.
Hovedkilder til mettet fett, kolesterol og transfett
Animalske produkter er ifølge Helsedirektoratet hovedkilder til mettet fett i norsk kosthold Både smør, ost og egg er kilder til kolesterol, og kolesterol finnes kun i matvarer fra dyreriket. Plantekost er fri for kolesterol. Smør og ost er i tillegg kilder til mettet fett og transfett, men transfett i mat fra dyr er i dag ansett som mindre helseskadelig enn det man tidligere hadde trodd. Egg er hovedkilden til kolesterol i norsk kosthold. Mengden transfett i norske matvarer er i det siste blitt en god del redusert.
Bønner og erter, nøtter og frø er fri for kolesterol
Bønner, nøtter, kjerner, magre meieriprodukter og soyaprodukter er gode kilder til protein, og inneholde lite mettet fett. Erter, bønner, nøtter og kjerner er også gode kilder til fiber, jern og kalk. Nøtter er gode kilder til sunt, umettet fett.
Bare en porsjon belgvekster som bønner, erter, kikerter eller linser per dag kan hjelpe til å gå ned i vekt. Dette viser en ny stor kanadisk studiesammenfatning publisert denne uken i The American Journal of Clinical Nutrition. Meta-analyse, utført av forskere ved St. Michaels Hospital, så på totalt 940 deltakere fra 21 ulike kliniske studier. Dataene viste at etter å ha lagt til en enkel porsjon av belgvekster til kostholdet – omtrent 3/4 kopp (130 gram) – mistet deltakerne gjennomsnittlig 0,34 kg (0,75 pund) over en seks ukers periode, og uten å gjøre en innsats for å redusere eventuelle andre matvarer.
Belgfrukter kan både bidra til vekttap og forebygge vektøkning. Belgvekster har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. Det å spise mer belgvekster kan også bidra til å redusere inntaket av mindre sunn mat. Belgvekster kan erstatte animalske proteiner og “dårlig” fett som trans-fett.
Å ha et kosthold med mindre smør, ost, egg, kylling og kjøtt kan være en utfordring for mange. Men man kan begynne med å bytte ut noen matvarer med sunnere alternativer, for eksempel:
Lettmelk i stedet for helmelk
Bakt eller kokt kyllingbryst uten skinn i stedet for stekt eller grillet kylling
Pastasaus laget kun av tomater og litt olje istedenfor spagetti-saus med kjøtt
Halvparten av kjøttdeig erstattes med moste bønner, erter, kikerter eller linser når du lager taco eller fajita
Vegetarisk burger istedenfor kjøttburger
Norvegia lett ost istedenfor vanlig, fet ost
Mager kesam istedenfor rømme eller fløte
Lage mandelsmør – en sunn og mettende pålegg, istedenfor leverpostei og kjøttpålegg
Det er spesielt gunstig å redusere mengden mettet fett hvis man i tillegg er overvektig. Energibehovet bør ikke dekkes med sukker og andre raske karbohydrater istedenfor mettet fett.
Kolesterolinntaket bør begrenses til under 200 mg kolesterol per døgn hvis en har hyperkolesterolemi. Kylling inneholder mer kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere og gris. Magert svinekjøtt som f.eks. flatbiff, ytrefilet og kokt skinke inneholder minst, lite mettet fett og er fri for transfett. Les mer om individuelle forskjeller i kolesterolopptaket i tarmen og kolesterolsensitivitet
Tabellen nedenfor er basert på den norske offentlige matvaretabellen (matvaretabellen.no) og viser kolesterolinnhold i mg ulike typer kjøtt, i 100 gram matvare.
Så mange milligram kolesterol er det i 100 gram kjøtt:
Lever, kylling, rå 380 mg
Lever, lam, rå 320 mg
Lever, svin, rå 310 mg
Lever, storfe, rå 230 mg
And, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 147 mg
Kylling, lår (overlår og lårklubbe), kjøtt med skinn, ovnsstekt 138 mg
Mettet fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet, noe som er en viktig risikofaktor for hejrte- og karsykdom (Photo credit: Keith Williamson)
Hvordan påvirker inntaket av mettet fett kolesteroløkningen i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdom? Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor i utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe. Det er samtidig viktig å fokusere på hva man erstatter mettet fett med.
Livsstil og kosthold er de viktigste årsakene til høyt kolesterol hos de fleste pasienter. Men det er flere årsaker til høyt kolesterol enn mettet fett:
«Bibelen» til alle kardiologer (leger som er spesialister i hjerte- og karsykdommer), Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 999), sier at en nylig kohortstudie viste at:
inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
samme risiko sammenlignet med middels-GI karbohydrater og
en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI karbohydrater.
Dermed bør man fokusere på hva man erstatter mettet fett med, og ikke bare på reduksjon av mengden mettet fett i kostholdet alene (SFA betyr mettede fettsyrer og PUFA betyr umettede fettsyrer):
«Thus, a focus on decreasing SFAs alone may not result in substantial intended CHD benefits, compared with a focus on increasing PUFAs or improving overall diett quantity…»
Dermed kan ikke et fokus på å redusere mettet fett alene føre til betydelige tiltenkte fordeler med tanke på hjerte- og karsykdom, sammenlignet med fokus på å øke flerumettede fettsyrer eller forbedre den generelle diettkvantiteten.
Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:
Helse og mat 