Helsen vår er avhengig av maten vi spiser. Dette gjelder i stor grad såkalte ikke-smittsomme sykdommer – NCD (tidligere kalt livsstilssykdommer) som diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer og kreft.
Helseeksperter i Norge og internasjonalt er enige om at spiser du sunt og er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme.
Det å spise og leve sunt er ikke noen 100 % garanti for å leve til 100 og holde seg fullstendig frisk. Det som er viktig er at at sunt kosthold og livsstil redusere risiko for mange sykdommer og reduserer risikoen for å dø for tidlig.
Et vestlig kosthold er ikke sunt – tar i dag omtrent like mange liv som tobakk
En en stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019, viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges.
Kosthold spiller ledende rolle her. Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.
Hva slags kosthold er sunt? De nyeste kostrådene fra store fagpanel
Hvilke matvarer er sunnest? Grønnsaker og frukt, belgvekster, fullkorn, nøtter og kjerner, moderate mengder fisk er matvarer som gir, i tillegg til næringsstoffer, flere helsefordeler. Et kosthold som er mest plantebasert er det vestlige mennesker bør velge.
Danmarks kostråd fra januar 2021 oppfordrer til å velge belgvekster, nøtter og fisk istedenfor kjøtt, samt å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, både rødt og hvitt til sammen.
EAT-Lancet-rapporten, 2019, fremhever økt andel plantekost og redusert andel kjøtt og meieri som både sunt og bærekraftig.
Ernæringsrådet USA, 2020 The Dietary Guidelines Advisory Committee’s (DGAC), skriver følgende i sin scientific report:
«Based on its review of the evidence, the Committee confirmed that these Food Patterns represent healthy dietary patterns in that they provide the majority of energy from plant-based foods, such as vegetables, fruits, legumes, whole grains, nuts and seeds; provide protein and fats from nutrient-rich food sources; and limit intakes of added sugars, solid fats, and sodium. »
EAT-Lancet-rapporten, 2019, fremhever økt andel plantekost og redusert andel kjøtt og meieri som både sunt og bærekraftig
«This framework is universal and provides boundaries that are globally applicable with a high potential of local adaptation and scalability. By defining and quantifying a safe operating space for food systems, diets can be identified that will nurture human health and support environmental sustainability.
Our universal healthy reference diet largely consists of vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and unsaturated oils, includes a low to moderate amount of seafood and poultry, and includes no or a low quantity of red meat, processed meat, added sugar, refined grains, and starchy vegetables.»
Canadas kostholdsråd, 2019
«Eat plenty of vegetables and fruits, whole grain foods and protein foods. Choose protein foods that come from plants more often.
Choose foods with healthy fats instead of saturated fat.»
Meieriprodukter er ikke en matvaregruppe som bør være en del av kosten lenger. Les hele her https://food-guide.canada.ca/en/
Belgias kostholdsråd, 2018
«Limit the amount of spreadable fat used on bread or when preparing meals. Do not eat more than 75–100 g a day of meat, fish, eggs or products made with these foods. Limit your daily consumption of cheese to one or two slices. Do not drink more than 3–4 glasses of skimmed or semi-skimmed milk or soy products.
Use good fats, such as unsaturated fatty acids (olive oil), omega-6 (sunflower oil and soya oil) and omega-3 (canola oil, nut oil and soya oil and fatty fish).»
Ferdigprodukter av kjøtt som pølser og bacon er plassert i junk-food-kategori, sammen med alkohol, godteri og sukkerholdeig brus, og bør spises så lite som mulig av. Les hele og se illustrasjon her fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/
Helsedirektoratet: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold!
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet har sett på kostrådene ut fra bærekraftperspektiv. Les om bærekraftig mat her Hovedkonklusjonen i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:
«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«
«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».
Hvorfor er det viktig med sunt kosthold?
Et sunt kosthold har et stort potensiale i forebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer. Derfor har helsemyndighetene utarbeidet Nasjonale kostholdsråd. Nasjonalt ernæringsråd om kostens forebyggende potensiale i “Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”:
“For å oppnå en bedre folkehelse bør mange justere eller endre sine spise- og levevaner, noe som kan være en stor utfordring. Rådene bør være til hjelp for den enkelte til å oppnå en gradvis endring av sine vaner. Positive helsegevinster kan oppnås selv om man ikke fullt ut klarer å følge kostrådene. Potensialet for forebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer er stort.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og helsemyndighetene i de fleste land anslår at en stor del av forekomsten av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og fedme kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner (se kapittel 18).”
Matkultur motarbeider sunt kosthold
Helsemyndighetenes råd tar utgangspunkt i norsk matkultur, matvaner og matvarer som er vanlige i norske butikker. Dette skriver Ernæringsrådet i kostrådene 2011:
“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes.”
Kostholdet kunne vært enda sunnere hvis befolkningen ikke hadde de usunne matvanene og hvis landet hadde et sunnere matkultur.
Hva er et sunt kosthold og sunne matvarer?
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, side 302, om hvilke matvarer regnes som sunne:
«For noen matvarer finnes det ikke gode holdepunkter for at sykdomsrisiko verken økes eller reduseres ved inntak (dvs. dokumentasjonen defineres ikke som overbevisende eller sannsynlig i den evidensbaserte kunnskapsoppsummeringen).
Slike matvarer kan likevel gi viktige bidrag til inntak av næringsstoffer, og kan derfor inngå i kostholdet på tross av at det per i dag ikke finnes gode nok holdepunkter for at de påvirker risiko for de kroniske folkesykdommene.»
Inspirasjonsbrosjyre for et sunnere kosthold «Små grep, stor forskjell» er utarbeidet av Helsedirektoratet. Denne brosjyren gir enkle og praktiske råd og forklaring på hvordan spise sunnere:
«Kostrådene i denne brosjyren kan brukes til veiledning og inspirasjon for sunn matglede. Ved å gi råd om kosthold og valg av matvarer ønsker Helsedirektoratet å inspirere til et kosthold som er bra for helsen. Spiser du sunt og er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme.»
Helse og mat 