Hjem » Kolesterol og mat » Kolesteroltyper: LDL, HDL, total kolesterol og triglyserider

Kolesteroltyper: LDL, HDL, total kolesterol og triglyserider

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettstoff, eller en av flere typer lipid i kroppen, en organisk forbindelse som produseres i leveren til mennesker og dyr. Kolesterol er helt nødvendig byggesten i kroppen – blant annet for å danne sellevegger. Det er flere typer fettstoff i blodet, eller lipider. Typer av lipidene er: kolesterol, triglyserider, fosfolipider og fettsyrer. Kolesterol bindes til protein i blodet, og heter da LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.

Hva er ulike typer kolesterol – LDL og HDL?

Det finnes bare én type kolesterol-molekyl. Det er når kolesterol transporteres i blodet, er det bundet til ulike transportmolekyler – noe som bestemmer navn LDL og HDL-kolesterolet. Fordi kolesterolet er et fettstoff, kan kolesterolet ikke transporteres fritt i blodårene. Dette kunne føre til alvorlig sykdom – fettemboli. Kolesterolpartiklene kobler seg derfor til ulike proteiner, som heter HDL (high-density lipoprotein) og LDL (low-density lipoprotein).  Slik fraktes kolesterolet rundt i blodbanen.

Slik måles kolesterol – 5 typer i blodprøver

I blodet kan man måle følgende parametre: total kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.

Hvilke oppgaver har kolesterol i kosten?

  • nødvendig byggesten i cellevegger/cellemembraner
  • nødvendig for dannelsen av gallesyrer i lever, for å fordøye fett
  • nødvendig for å produsere vitamin D,
  • er en del av molekylen i kjønnshormonene testosteron og progesteron, og hormonet kortison.

Danske Hjerteforeningen om kolesterol:

«Kolesterol er et fedtstof, der dels indtages gennem kosten og dels dannes i leveren. Det transporteres rundt i kroppen med blodet i forskellige former: det lede LDL-kolesterol og det herlige HDL-kolesterol. Hvis indholdet af kolesterol i blodet er for stort, kan det føre til åreforsnævring og øge din risiko for blodpropper.»

Kolesterol produseres i kroppen og er en livsnødvendig del av cellemembran. Har vi for mye koelsterol i blodet, avleires kolesterolet i blodårene i ulike organer i kroppen, skader blodårene og fører til sykdom.

LDL-kolesterol, det «dårlige» kolesterolet

For mye kolesterol bundet til LDL-molekylet kan øke faren for hjerte- og karsykdommer, derfor kalles LDL-kolesterolet for “det dårlige” kolesterolet. Høyt nivå av HDL-kolesterolet minsker risikoen, derfor kalles HDL for “det gode” kolesterolet. Referanseverdi for LDL-kolesterol er mellom 1,2 og 5,3 mmol per liter avhengig av alder (Furst). Egentlig jo lavere LDL er jo bedre.

Hva betyr dette i praksis for hver enkel pasient?

Lipidforstyrrelser, og da først og fremst høyt nivå av LDL-kolesterol, forekommer hos en stor andel av befolkningen og utgjør sammen med røyking og høyt blodtrykk de viktigste risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, skriver Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Lipidforstyrrelser er i stor grad påvirkelige, både ved endringer i levevaner og kosthold og ved legemiddelbehandling.

For å kunne vurdere hvorvidt en person har lipidforstyrrelser og/eller en samlet risiko for hjerte- og karsykdom som nødvendiggjør intervensjon med livsstilsendringer og eventuelt legemidler, må det gjøres en adekvat kartlegging av lipidnivåene og andre viktige risikofaktorer. Tilsvarende gjelder i stor grad ved kjent hjerte- og karsykdom, der særlig tilstrekkelig lavt nivå av LDL-kolesterol må tilstrebes for å sikre optimal prognose.

Danske Hjerteforeningen forklarer hva LDL-kolesterolet er:

«Dit totale kolesterol bør som udgangspunkt højst være 5 mmol/l, men det er dit LDL-kolesteroltal, du skal være særlig opmærksom på. Der er forskellige niveauer for, hvor højt dit LDL-kolesteroltal maksimalt bør være, afhængig af om du er rask, eller om du er hjertesyg eller har øget risiko for hjertekarsygdom.»

HDL-kolesterol, det «gode» kolesterolet

HDL-kolesterolet beskytter mot åreforkalkning, og tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles. Dette skriver pasientorganisjonen LHL her  Referanseverdi for HDL-kolesterolet er 1,0 – 2,7 mmol/liter for kvinner, og 0,8 – 2,1 for menn (laboratoriet Furst). 

Danske Hjerteforeningen forklarer hva LDL-kolesterolet er:

«HDL-kolesterol (high density lipoprotein) er endnu en type af kolesterol, der findes i blodet. Det er en anden færge, der sejler fra blodkarrene tilbage til leveren med noget kolesterol. På den måde er HDL-kolesterol med til at sænke indholdet af kolesterol i blodkar, hvor det er uhensigtsmæssigt anbragt. Jo mere der findes af HDL, der også kaldes det herlige kolesterol, desto bedre.»

Høye verdier er gunstig. Furst skriver at høye verdier betyr oftest minsket risiko for hjerte-/karsykdom. De kan være arvelig, kan også skyldes østrogenpåvirkning eller høy fysisk aktivitet. Alkoholinntak tenderer også til å øke HDL-kolesterol. Lave verdier kan skyldes inflammatoriske prosesser, særlig virushepatitt. Les mer på Furst her

Forholdet LDL/HDL-kolesterol er også viktig.

Triglyserider

Også høye triglyseridverdier bidrar til utvikling av hjerteinfarkt og hjerneslag. De fungerer som lager- og transportform for fettsyrer. Verdiene påvirkes hurtig ved inntak av raske karbohydrater, fett, alkohol og røyk. Triglyseridverdiene påvirkes i liten grad av medisiner, derfor er livsstilsendringer viktig behandling.

Hva er triglyserider og hvilken betydning har triglyserider for utvikling av åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer? Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus skriver følgende:

«Hva er triglyserider?
Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet i kosten. Triglyserider er fettforbindelser sammensatt av glyserol og fettsyrer.
Fettsyrer kan være mettede, enumettede og flerumettede, og dette bestemmer om fettsyrene øker eller reduserer blodets kolesterol.
For å transportere triglyserider i blodet, må tarmen lage kolesterol som skal inngå i en transportpartikkel (lipoprotein). Dette er en av forklaringene på at et høyt fettinntak øker blodets kolesterol.»

Hvem får høye triglyserider?

«De vanligste årsakene til hypertriglyseridemi i Norge er imidlertid sekundære hypertriglyseridemier. Da utløses hypertriglyseridemien av en annen årsak, typisk er det enten diabetes type II, lavt stoffskifte, overvekt, høyt alkoholbruk eller leversyksdommer. I tillegg kan enkelte medikamenter som for eksempel retinsyrederivater, stereoider, psykofarmaka og proteasehemmere gi sekundær hypertriglyseridemi.»

Les om behandling av høye triglyserider, eller hypertriglyseridemi, på Lipidklinikken sine nettsider

Kilder:
  1. https://www.lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/hoyt-kolesterol/
  2. http://www.hjerteforeningen.dk/forebyggelse/risikofaktorer/kolesterol/
  3. http://www.hjerteforeningen.dk/forebyggelse/risikofaktorer/kolesterol/kolesteroltyper/
  4. https://sml.snl.no/kolesterol
  5. https://www.lommelegen.no/hjerte-og-kar/artikkel/hva-er-egentlig-kolesterol/69022275
  6. http://www.emedicinehealth.com/cholesterol_faqs/article_em.htm
  7. http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/hypertriglyseridemi.aspx
  8. http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/behandlinger/Sider/hypertriglyseridemi.aspx

Les mer om kolesterol, mat og helse

Les også om mat, kosthold og helse

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

Stikkord

%d bloggere liker dette: