Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettstoff, eller en av flere typer lipid i kroppen, en organisk forbindelse som produseres i leveren til mennesker og dyr. Det er helt nødvendig byggesten i kroppen – blant annet for å danne sellevegger. Det er flere typer fettstoff i blodet, eller lipider. Typer av lipidene er: kolesterol, triglyserider, fosfolipider og fettsyrer. Kolesterol bindes til protein i blodet, og heter da LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.

Hva er ulike typer kolesterol – LDL og HDL?

Det finnes bare én type kolesterol-molekyl. Det er når kolesterol transporteres i blodet, er det bundet til ulike transportmolekyler – noe som bestemmer navn LDL og HDL-kolesterolet. Fordi kolesterolet er et fettstoff, kan kolesterolet ikke transporteres fritt i blodårene. Dette kunne føre til alvorlig sykdom – fettemboli. Kolesterolpartiklene kobler seg derfor til ulike proteiner, som heter HDL (high-density lipoprotein) og LDL (low-density lipoprotein).  Slik fraktes kolesterolet rundt i blodbanen.

Slik måles kolesterol – 5 typer i blodprøver

I blodet kan man måle følgende parametre: total kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.

Hvilke oppgaver har kolesterol i kosten?

• nødvendig byggesten i cellevegger/cellemembraner
• nødvendig for dannelsen av gallesyrer i lever, for å fordøye fett
• nødvendig for å produsere vitamin D,
• er en del av molekylen i kjønnshormonene testosteron og progesteron, og hormonet kortison.

Danske Hjerteforeningen om kolesterol:

«Kolesterol er et fedtstof, der dels indtages gennem kosten og dels dannes i leveren. Det transporteres rundt i kroppen med blodet i forskellige former: det lede LDL-kolesterol og det herlige HDL-kolesterol. Hvis indholdet af kolesterol i blodet er for stort, kan det føre til åreforsnævring og øge din risiko for blodpropper.»

Kolesterol produseres i kroppen og er en livsnødvendig del av cellemembran. Har vi for mye koelsterol i blodet, avleires kolesterolet i blodårene i ulike organer i kroppen, skader blodårene og fører til sykdom.

LDL-kolesterol, det «dårlige» kolesterolet

For mye kolesterol bundet til LDL-molekylet kan øke faren for hjerte- og karsykdommer, derfor kalles LDL-kolesterolet for “det dårlige” kolesterolet. Høyt nivå av HDL-kolesterolet minsker risikoen, derfor kalles HDL for “det gode” kolesterolet. Referanseverdi for LDL-kolesterol er mellom 1,2 og 5,3 mmol per liter avhengig av alder (Furst). Egentlig jo lavere LDL er jo bedre.

Hva betyr dette i praksis for hver enkel pasient?

Lipidforstyrrelser, og da først og fremst høyt nivå av LDL-kolesterol, forekommer hos en stor andel av befolkningen og utgjør sammen med røyking og høyt blodtrykk de viktigste risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, skriver Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Lipidforstyrrelser er i stor grad påvirkelige, både ved endringer i levevaner og kosthold og ved legemiddelbehandling.

For å kunne vurdere hvorvidt en person har lipidforstyrrelser og/eller en samlet risiko for hjerte- og karsykdom som nødvendiggjør intervensjon med livsstilsendringer og eventuelt legemidler, må det gjøres en adekvat kartlegging av lipidnivåene og andre viktige risikofaktorer. Tilsvarende gjelder i stor grad ved kjent hjerte- og karsykdom, der særlig tilstrekkelig lavt nivå av LDL-kolesterol må tilstrebes for å sikre optimal prognose.

Danske Hjerteforeningen forklarer hva LDL-kolesterolet er:

«Dit totale kolesterol bør som udgangspunkt højst være 5 mmol/l, men det er dit LDL-kolesteroltal, du skal være særlig opmærksom på. Der er forskellige niveauer for, hvor højt dit LDL-kolesteroltal maksimalt bør være, afhængig af om du er rask, eller om du er hjertesyg eller har øget risiko for hjertekarsygdom.»

HDL-kolesterol, det «gode» kolesterolet

HDL-kolesterolet beskytter mot åreforkalkning, og tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles. Dette skriver pasientorganisjonen LHL her  Referanseverdi for HDL-kolesterolet er 1,0 – 2,7 mmol/liter for kvinner, og 0,8 – 2,1 for menn (laboratoriet Furst). 

Danske Hjerteforeningen forklarer hva LDL-kolesterolet er:

«HDL-kolesterol (high density lipoprotein) er endnu en type af kolesterol, der findes i blodet. Det er en anden færge, der sejler fra blodkarrene tilbage til leveren med noget kolesterol. På den måde er HDL-kolesterol med til at sænke indholdet af kolesterol i blodkar, hvor det er uhensigtsmæssigt anbragt. Jo mere der findes af HDL, der også kaldes det herlige kolesterol, desto bedre.»

• Les mer om HDL, LDL, totalkolesterol og VLDL på Hjerteforeningens nettsider
• Les om kolesterol og kolesteroltyper på Emedicinehealth

Høye verdier er gunstig. Furst skriver at høye verdier betyr oftest minsket risiko for hjerte-/karsykdom. De kan være arvelig, kan også skyldes østrogenpåvirkning eller høy fysisk aktivitet. Alkoholinntak tenderer også til å øke HDL-kolesterol. Lave verdier kan skyldes inflammatoriske prosesser, særlig virushepatitt. Les mer på Furst her

Forholdet LDL/HDL-kolesterol er også viktig.

• Les om normalt, forhøyet og høyt kolesterol

Triglyserider

Også høye triglyseridverdier bidrar til utvikling av hjerteinfarkt og hjerneslag. De fungerer som lager- og transportform for fettsyrer. Verdiene påvirkes hurtig ved inntak av raske karbohydrater, fett, alkohol og røyk. Triglyseridverdiene påvirkes i liten grad av medisiner, derfor er livsstilsendringer viktig behandling.

Hva er triglyserider og hvilken betydning har triglyserider for utvikling av åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer? Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus skriver følgende:

Hva er triglyserider? Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet i kosten. Triglyserider er fettforbindelser sammensatt av glyserol og fettsyrer. Fettsyrer kan være mettede, enumettede og flerumettede, og dette bestemmer om fettsyrene øker eller reduserer blodets kolesterol. For å transportere triglyserider i blodet, må tarmen lage kolesterol som skal inngå i en transportpartikkel (lipoprotein). Dette er en av forklaringene på at et høyt fettinntak øker blodets kolesterol.»

Hvem får høye triglyserider?

«De vanligste årsakene til hypertriglyseridemi i Norge er imidlertid sekundære hypertriglyseridemier. Da utløses hypertriglyseridemien av en annen årsak, typisk er det enten diabetes type II, lavt stoffskifte, overvekt, høyt alkoholbruk eller leversyksdommer. I tillegg kan enkelte medikamenter som for eksempel retinsyrederivater, stereoider, psykofarmaka og proteasehemmere gi sekundær hypertriglyseridemi.»

Les om behandling av høye triglyserider, eller hypertriglyseridemi, på Lipidklinikken sine nettsider

Kilder:

1. lhl.no/hjerte-og-karsykdommer/hoyt-kolesterol/
2. hjerteforeningen.dk/forebyggelse/risikofaktorer/kolesterol/
3. hjerteforeningen.dk/forebyggelse/risikofaktorer/kolesterol/kolesteroltyper/
4. sml.snl.no/kolesterol
5. lommelegen.no/hjerte-og-kar/artikkel/hva-er-egentlig-kolesterol/69022275
6. emedicinehealth.com/cholesterol_faqs/article_em.htm

Les mer om kolesterol, mat og helse

• Kolesterol i kosten
• Kolesterolnivå og kolesterolverdier
• Høyt kolesterol og symptomer på høyt kolesterol
• Kolesterolsenkende mat
• Kolesterol og mat
• Kolesterol i egg

Les også om mat, kosthold og helse

• Diabetes type 2 og mat
• Hjerte og mat
• Kreft og mat
• Mat og helse
• Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker kreftrisiko