Hjem » Diabetes type 2 og mat: lavglykemisk og fiberrikt » Diabetes og fett: Mettet fett, transfett og kolesterol

Diabetes og fett: Mettet fett, transfett og kolesterol

I dag skiller man på to typer fett når det gjedler diabetes-risiko: plantefett og dyrefett. Kilder til plantefett ser ut til å være gunstig, mens kilder til dyrefett, spesielt fra meieri og rødt kjøtt – derimot, øker risiko for komplikasjoner ved diabetes. Både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada ,  anbefaler pasientforeninger  og offentlige retningslinjer, samt store universiteter  at kostholdet inneholder både fullkorn, belgvekster, rotgrønnsaker, nøtter og frukt i lite bearbeidet form ved diabetes. Oppsummert forskning viser at disse matvarer gir bedre blodsukkerkontroll og forebygger senfølger ved diabetes, og ikke minst kan forebygge sykdommen i seg selv. I USAs nye kostholdsråd, fra 2020, utpekes fullkorn som like viktig for helsen som frukt og grønt. Det anbefales fire kostholdsmønstre ved diabetes: middelhavskosthold, kosthold med lav glykemisk belastning, moderat karbohydratredusert kosthold (ikke det samme som lavkarbo) og vegetarisk kosthold. Den svenske socialstyrelsen sitt veiledningshefte «Kost vid diabetes» beskriver flere av de anbefalte kostmønstrene i detalj og med praktiske eksempler.

Mettet fett, transfett og (hos noen) kolesterol i kosten

bidrar til økning av kolesterolverdier i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdommer. Det er samtidig en sannsynlig årsakssammenheng mellom utvikling av diabetes type to og inntak av transfettsyrer. Det er derfor gunstig å erstatte produkter som er rike på de aktuelle fettypene med produkter rike på umettet fett. Statens ernæringsråd skriver følgende (side 272 i Kostrådene) om sammenheng mellom diabetes to og næringsstoffer:
«Et kosthold med <30 E% fett, mettet fett <10 E% og fiber >15 gram per 4,2 MJ (1000 kcal) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra European Association for the Study of Diabetes.»
Det er også en sannsynlig årsakssammenheng mellom inntak av energitette matvarer og hurtigmat (som ofte er rik på transfett) og utvikling av metabolsk syndrom (side 280 i Kostrådene). Matvarer rike på mettet fett, transfett og kolesterol er smør, ost, fløte og flere kjøttprodukter. Disse matvarene er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold. Transfett finnes også i matvarer med industrielt bearbeidet fett som kjeks, potetgull og andre ferdigprodukter. Kolesterolrike matvarer er egg, smør, lever, rogn, tran, and og kyllingkjøtt. Omtrent en tredel av befolkningen får økt  kolesterolet i blodet ved høyt inntak av kolesterolrike matvarer. Egg har vist seg å være spesielt skadelig ved diabetes

Mettet fett og kolesterol ved diabetes type 2

Medscape anbefaler følgende kosthold ved diabetes type 2 med tanke på kolesterolreduksjon:
  • Mindre mettet fett og kolesterolrike matvarer i kosten
  • Inntak av ikke-stekt fisk som kilde til omega-3 fettsyrer
  • Inntak av plantesteroler, noe som hindrer absorbsjon av kolesterol og senker total serum-kolesterol.
«Dietary fat recommendations in diabetes are as follows:
  • Total dietary cholesterol consumption of less than 200 mg/d
  • Saturated fat intake consumption of a maximum of only 7% of one’s daily intake
  • Servings of nonfried fish recommended weekly as a form of omega-3 fatty acids, which have been postulated to reduce adverse cardiovascular disease outcomes
  • Plant sterols intake to block intestinal absorption of cholesterol and lower total plasma LDL cholesterol percentage, if intake is around 2 g/d.
Det er også viktig med en balansert kosthold med nok av vitaminer og næringsstoffer:
In addition to the macronutrients, micronutrients are an important component of a balanced diet. Uncontrolled diabetic patients are usually micronutrient deficient because of poor dietary choices. Physicians should encourage meeting daily needs from a healthy, balanced diet rather than from supplementation with multivitamins.[13] If this cannot be achieved, then a daily multivitamin is acceptable. Zinc, copper, and chromium have been studied but do not play any role in achieving tight glycemic control.[11]
Les mer om diabetes, kosthold og fett på medscape.com

Noe mettet fett bør erstattes med umettet fett ved diabetes type 2

Det spiller en stor rolle hva man erstatter mettet fett med. Fordi mettet fett og transfett påvirker risikofaktorene for å utvikle bl.a. hjerteinfarkt og hjerneslag, anbefaler helsemyndighetene å erstatte en del mettet fett med umettet fett. Matvarer rike på mettet fett som smør, ost, fløte og flere kjøttprodukter er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold. Transfett finnes også i matvarer med industrielt bearbeidet fett som kjeks, potetgull og andre ferdigprodukter.

Om rolle av transfett ved diabetes 2

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000, skriver følgende om transfett fra ulike kilder og diabetes type 2:
«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain small amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 
Les også om diabetes type 2:

Hvor kommer transfett fra?

I 2014 kom forbud mot å bruke mer enn 2 gram ptransfett per 100 gram matvare i Norge. I dag er det derfor intet eller lite transfett i margariner. Les mer om transfett i norske matvarer her.

Mest transfett fra melkeprodukter og kjøtt

  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.
Hva med lavkarbo? Les også om lavkarbokosthold for diabetikere, samt  Lavkarbodietter, fett og karbohydrater ved vektreduksjon

Inntak av kolesterol øker risiko for utvikling av diabetes

Høyere inntak av kolesterol, egg og skalldyr er forbundet med en høyere forekomst av diabetes mellitus. Dette tyder på potensiell sammenheng mellom inntak av kolesterol via kosten, risiko for utvikling av diabetes og hjerte-og karsykdom. Textbook of Cardivascular Medicine, 2012, side 999 – 1000:
  • Kolesterol i kosten øker både LDL- og HDL-kolesterol, med netto økning i ratio total kolesterol : HDL på 0,02 enheter per 100 mg kolesterolinntak via kosten.
  • I dyreforsøk er kolesterol som kommer fra kosten proaterogen, dvs. fører til utvikling av aterosklerose.

  • Selv om langsiktige prospektive studier generelt har ikke vist noen signifikant sammenheng mellom kolesterol fra kosten eller utvalgte kostkilder (f.eks. egg, skalldyr) med hjerte-og karsykdommer,

  • er høyere inntak av kolesterol, egg og skalldyr forbundet med en høyere forekomst av diabetes mellitus i fem kohortstudier, noe som tyder på potensiell sammenheng mellom inntak av kolesterol via kosten, risiko for utvikling av diabetes og hjerte-og karsykdom, noe som krever videre studier.
«In animal eksperiment, dietary cholesterol is proatherogenic. (…) Long-term prospective studies generally have shown no significant associations of dietary cholesterol or selected dietary sources (e.g. eg, shellfish) with incident CVD. Conversely, higher cholesterol, eg or shellfish consumption is associated with a higher incidence of DM in five cohorts, suggesting potential interaction between dietary cholesterol, DM susceptibility, and CVD that require further study.»

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Kilder:
  1. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  2. http://emedicine.medscape.com/article/2049455-overview#aw2aab6b3
  3. http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/diabeteskosthold/Fett.aspx
  4. http://www.dn.no/dnaktiv/article2547937.ece
  5. Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, http://www.us.elsevierhealth.com/Medicine/Cardiology/book/9781437703986/Braunwalds-Heart-Disease-A-Textbook-of-Cardiovascular-Medicine-Single-Volume/

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

Stikkord

%d bloggere liker dette: