Hjem » Diabetes type 2 og mat: lavglykemisk og fiberrikt » Kosthold som behandling av diabetes type 2: Fiber, umettet fett og middelhavskosthold

Kosthold som behandling av diabetes type 2: Fiber, umettet fett og middelhavskosthold

Kosthold spiller en stor rolle i behandling av diabetes. Det er viktig at diabetespasienter tilstreber et normalt blodsukkernivå og sunn vekt, er fysisk aktive, og kostholdet bør også være sunt – for å forebygge senfølger. En stor oppsummering av forskning publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes viser at plantebaserte kosthold, inkludert vegansk og vegetarisk kosthold, både kan forebygge diabetes type to og gi bedre blodsukkerkontroll og færre komplikasjoner hvis man allerede har diabetes. Oppsummering ved Harvard universitet fra 2019 viser at de som har et plantebasert kosthold har lavere risiko for diabetes type to, mens de som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt har økt risiko for å få sykdommen.

Norske helsemyndigheter sier følgende om årsaker til og forebygging av diabetes type 2:

“Overvekt og fysisk inaktivitet er viktige årsaker til type 2-diabetes. Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utviklingen av sykdommen.”

Fire sunne diabetesvennlige kostholdstyper – alle med mye plantekost

Norsk Diabetesforbund har nylig oppdatert sine sider og anbefaler, på lik linje med Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for diabetes, fire typer kosthold: tradisjonell middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost, kost med lav glykemisk indeks og vegetarisk kosthold. Alle disse inneholder rikelig med grønnsaker, belgvekster (bønner, erter og linser) og fullkornsprodukter, og og daglig inntak av bær og frukt i lite bearbeidet form. Rapsolje, olivenoljer, nøtter og kjerner bør foretrekkes som fettkilder. Diabetesforeningen i USA og Canada gir omtrent samme anbefalinger. Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring, The Academy of Nutrition and Dietetics, konkluderte nylig med at vegetarisk og vegansk kosthold minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.

Hva er tradisjonell middelhavskost?

Når det gjelder middelhavskostholdet, er det betydelig mindre kjøtt, ost og smør i det enn i et vanlig norsk kosthold, og en god del fullkorn, bønner, grønnsaker og frukt. Bønner, erter eller linser er en vanlig hovedingrediens i middagen, istedenfor kjøtt. Ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, er det omtrent fraværende i tradisjonelt middelhavskosthold. Middelhavskosthold er altså hovedsakelig plantebasert, nesten uten rødt kjøtt, og med begrensede mengder meieriprodukter, hvitt kjøtt og fisk.

Hva er moderat karbohydratredusert kost?

Dette er ikke samme som lavkarbokostholdet. Mengden energi, eller kalorier, som kommer fra karbohydrater, reduseres ned til 30 – 40 prosent av daglig kaloriinntak, men ikke mindre enn det. Et vanlig kosthold inneholder omtrent fra 45–60 prosent av energi fra karbohydrater, mens i lavkarbokosthold er denne andelen mindre enn 26 prosent. Veier du ca. 70 kilo, har kontorarbeid og er litt fysisk aktiv, har du behov for ca. 2000 kilokalorier daglig. Dette betyr at minst 600 og maksimalt 800 kilokalorier i kosten kommer fra karbohydrat. 1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. Mengden karbohydrat i kosten må dermed være mellom 150 og 200 gram.

Slik gjør du det: Kutt ut eller kutt betydelig ned på sukkerholdig brus, søtsaker og andre matvarer med tilsatt sukker, samt juice, søte meieriprodukter, søtt pålegg og melkesjokolade, og erstatt disse med snacks, dessert og kaker basert på nøtter, og med vann, sukkerfri brus og mørk sjokolade. Velg fullkornsbrød, -pasta og -ris fremfor fine kornvarer.

Hva er kost med lav glykemisk indeks?

Her fokuseres det på matvarer og måltider som gir sakte stigning av blodsukker. Det er ikke mengden av karbohydrater (sukker eller stivelse) med kvaliteten på karbohydratkildene som har betydning, og dette handler om plantekost i lite bearbeidet, ikke-raffinert form. Tommelfingerregelen er at matvarer med mye fiber gir nesten autoimatisk gunstig påvirkning av blodsukkeret. I motsetning til det mange tror, gir ikke måltider med frukt, fullkorn, belgvekster og rotgrønnsaker rask stigning av og høyt blodsukker. Sjekk hvilke matvarer som gir gunstig blodsukker (har lav glykemisk indeks) på nettsider til Canadas diabetesforening   og på The University of Sydney’s Glycemic Index Website

Hva er vegetarisk kosthold?

Kostholdet baseres på belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, bær og frukt, med (i vegetarisk kosthold) eller uten (i vegansk kosthold) meieriprodukter og egg. Det er ikke kjøtt eller fisk i vegetarisk eller vegansk kosthold. Forskerne konkluderte med at i og med plantebasert kosthold kan både redusere behovet for medisiner og gi færre komplikasjoner ved diabetes, så burde leger og annet helsepersonell opplyse sine pasienter om gevinstene ved plantebasert kosthold.

Gunstig for blodsukkeret – lav glykemisk indeks og glykemisk belastning

Det fokuseres samtidig på at måltidene og matvarene bør ha noe som heter lav glykemisk belastning, som er en betegnelse på hvor raskt blodsukkeret stiger etter et måltid. Alle de ovennevnte matvaregruppene har lav glykemisk belastning, til tross for at fullkorn og belgvekster inneholder stivelse. Det er en vanlig misforståelse at matvarer som inneholder stivelse eller sukkerarter gir rask blodsukkerstigning. Siden disse inneholder mye annet enn stivelse, stiger blodsukkeret ganske sakte etter måltider bestående av slike matvarer. I USAs nye kostholdsråd, fra 2020, utpekes fullkorn som like viktig for helsen som frukt og grønt.

Mål med behandling av diabetes: blodsukker, vekt, blodtrykk og kolesterol

Det er flere mål med behandling ved diabetes: normalisering/stabilisering av blodsukker, vektreduksjon, optimalisering av blodtrykk og kolesterol. Et viktig mål ved diabetes er forebygging av hjerte- og karsykdom, noe diabetespasienter har spesielt høy risiko for. Et fiberrikt, hovedsakelig plantebasert kosthold er også en vanlig tilnærming for å oppnå disse målene, uavhengig om man har diabetes eller ikke.

Dette gjøres ved hjelp av tilpasset kosthold, ofte med kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og medisinering. En norsk undersøkelse viste at de med kroppsmasseindeks (KMI) på rundt 30 kg/m2 har høyere risiko for å utvikle DM2 i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med KMI på cirka 22 kg/m2.

Både nedsatt aktivitet og økt kroppsvekt er viktige risikofaktorer for utvikling av insulinresistens og DM2. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for overvekt og dermed risikoen for DM2.

Fysisk aktivitet bidrar i stor grad til bedre blodsukkerregulering, fordi musklene både forbruker karbohydrater som energi og lagrer mye karbohydrater i form av noe som heter glykogen. Treningsøkt annenhver dag er anbefalt, eller totalt 150 minutter trening med moderat til høy intensitet per uke. Les mer og sjekk kildene her

Overvekt er en viktig årsak til diabetes type 2

Overvekt på grunn av usunt kosthold kombinert med lite fysisk aktivitet er den største årsaken til diabetes type to. Risiko for diabetes type to øker med økende grad av overvekt. To tredjedeler av dem med diabetes type to er overvektige. Det anbefales derfor vektreduksjon (slanking) hvis man har fått type to diabetes og er overvektig. Kosthold, sunn vekt og fysisk aktivitet er viktig ved diabetes type to – faktisk viktigere enn medisiner. Informere om betydelig helsegevinst av vektreduksjon. Helsepersonell bør først og fremst orientere pasienten om den betydelige helsegevinsten som kan oppnås ved vektreduksjon, skriver nasjonal faglig retningslinje, og større vekttap gir større helsegevinst.

Lavkarbo er bedre enn fedme ved diabetes

Diabetikere har spesielt høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Mettet fett, transfett og kolesterol i dietten fører til økning av kolesterolverdier i blodet, noe som øker risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Lavkarbodiett med lite fiber, lite umettet fett og mye mettet fett er lite gunstig over lengre tid ved diabetes type 2. Lavkarbodiett kan likevel være gunstig for pasienter med sykelig overvekt, siden vektreduksjon er ett av de sentrale tiltakene ved diabetes type 2. DN aktiv har intervjuet leger som har forsket på mettet fett og kosthold (saken er arkivert nå):

“Men det er nettopp økt inntak av mettet fett som gjør at mange nordmenn utsetter seg for økt helserisiko gjennom lavkarbodietten, mener Retterstøl.-

Det er forferdelig mange på diett i Norge. Også normalvektige. For disse har lavkarbo veldig dårlig effekt på hjertet. Er du derimot sterkt overvektig, kan eventuelt lavkarbo ha en gunstig effekt, understreker Retterstøl overfor VG.

Noen forskere er helt uenig, mens andre er delvis enig med Retterstøl.

– Det er trygt å gå på en variert lavkarbodiett med mindre stivelse, uten sukker, med masse grønnssaker, noe frukt og god variasjon i fettkildene. Men noen misforstår og spiser lavkarbodietter som er direkte usunne, slik som egg- og bacondietter, sier Espen Rostrup, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen til VG.”

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Hovedkildene om kosthold ved diabetes 2:

Last ned som pdf – faktaark om kosthold og diabetes

Les mer om diabetes og finn flere kilder her: Kunnskapsgrunnlag for sammenheng mellom kosthold og diabetes type 2
Reklame

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

Stikkord

%d bloggere liker dette: