Hjem » Diabetes type 2 og mat » Diett som behandling av diabetes type 2: Fiber, umettet fett og middelhavskosthold

Diett som behandling av diabetes type 2: Fiber, umettet fett og middelhavskosthold

Det er viktig at diabetespasienter tilstreber et normalt blodsukkernivå.  Norske helsemyndigheter sier følgende om årsaker til og forebygging av diabetes type 2:

“Overvekt og fysisk inaktivitet er viktige årsaker til type 2-diabetes. Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utviklingen av sykdommen.”

Middelhavskosthold

Middelhavsliknende diett (grovkarbo) med lite mettet fett fra kjøtt og smør, mye fisk, belgveksterer, olivenolje og nøtter har en gunstig effekt mtp. diabetes og hjerte- og karsykdommer. Diett og riktig kosthold har derfor en viktig rolle ved behandling av diabetes type 2.

Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Middelhavs-diett ved diabetes: Mindre kjøtt, ost og egg, mer fisk, bønner, olivenolje og nøtter

Middelhavskosthold med mye bønner og linser virker forebyggende mtp. videreutvikling av hjerte- og karsykdommer. Diabetespasienter har spesilet høy risiko for å utvikle åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.  Middelhavskosthold spiller en rolle ved behandling av diabetes type 2, skriver Diabetesforbundet:

  • «Dette kostholdet har vist seg til å være spesielt gunstig ved diabetes, samt forebygging av hjerte- og karsykdommer.»
  • «Middelhavsregionen har tradisjonelt budt på matvarer som gir redusert risiko for både kreft og hjerte-karsykdommer. Middelhavskostholdet varierer fra region til region, men det karakteristiske er olivenolje, lite kjøtt, mye plantebasert mat, samt litt vin.»
  • «Bønner, erter og linser er en viktig ingrediens i kostholdet ved Middelhavet. Ris og andre korngryn er viktig i noen områder, andre steder er pasta en del av det daglige kostholdet.»

Statens ernæringsråd definerer middelhavskosthold som følgende:

  • «Rikt på plantebaserte matvarer med mye frisk frukt, nøtter, grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter/brød. Olivenolje er hovedkilde for spisefett. Moderat til mye inntak av fisk og fjærkre, moderate mengder ost og yoghurt, moderate mengder vin, moderate mengder egg og små mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter.»
  • «Totalt utgjør fett 25-35 % og mettet fett mindre enn 8 % av energien i kostholdet. Kostholdet er rikt på enumettet fett, fiber, vitaminer, mineraler og fytokjemikalier.»

Vegetabilsk fett fremfor animalsk mettet fett i diabetes-dietten

Siden diabetikere har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, er det viktig å velge hjertevennlig fett, uavhengig av om man velger lavfettdiett eller lavkarbodiet. Rapsolje, olivenolje, myke margariner av god kvalitet, avokado og nøtter er gode kilder til fett.

Vibeke Landaas, Klinisk ernæringsfysiolog, utarbeidet i samarbeid med Apotek 1 følgende råd :

«Diabetikere har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. I tillegg til å unngå overvekt bør man derfor velge matvarer som inneholder kolesterolvennlige fettsyrer. Oljer, myke margariner, majones, avocado og nøtter gir alle hjertevennlige fettsyrer. Animalsk fett fra fete meieriprodukter eller oppblandede kjøttprodukter har motsatt effekt. I tillegg anbefales inntak av fet fisk et par dager i uka og tran de øvrige dagene.»

Mer omega-3, fisk og mindre kjøtt

Fisk, særlig fet fisk som makrell, sardiner og sild, inneholder hjertevennlige omega-3 fettsyrer. Fisk er, akkurat som bønner, en viktig ingrediens i middelhavskosten. Det er gunstig å erstatte kjøtt med fisk. Unge kvinner og barn bør ikke spise mer enn to middager med fet fisk per uke over tid. Se Helsedirektoratets presisering av kostråd om fisk

Diett med bønner, erter og grønnsaker og blodsukker ved diabetes type 2

Diett ved diabetes type 2 bør bestå av linser, bønner, grønnsaker, nøtter og sunne planteoljer. Dette anbefaler Helsedirektoratet:

  • «Grønnsaker og belgvekster (erter, bønner, linser) bør ha en sentral plass i kosten.
  • Umettet fett som oljer, myke/flytende margariner og usaltede nøtter bør fortrinnsvis brukes.
  • Ønsker man å leve på en streng lavkarbohydratkost over lang tid (mer enn ett år), bør kosten vurderes av en ernæringskyndig person, for å sikre at den har en tilfredsstillende sammensetning. «

Bønner, linser og erter gir jevnt blodsukker og er derfor gunstig ved diabetes.  Raske karbohydrater som høytraffinerte bakevarer som hvitt brød, brus og godteri gir rask blodsukkerstigning og bør derfor unngås eller begrenses. Diabetesforbundet om belgvekster:

«Bønner, erter og linser er særlig gunstig for personer med diabetes, fordi disse matvarene gir jevnere blodsukker og krever mindre insulin.»

Landsforening for hjerte- og lungesyke (LHL) anbefaler fullkornsprodukter, belgvekster, grønnsaker og frukt ved diabetes, bl.a. grunnet høyt innhold av kostfiber:

“Fullkornsprodukter (grove kornprodukter), belgvekster, grønnsaker og frukt inneholder mye fiber. Fiber er med på å stabilisere blodsukkeret, noe som er gunstig.”
“Helsedirektoratet anbefaler et inntak på 25-30 gram fiber daglig for voksne. Fiber er gunstig for å regulerer fordøyelsen, stabilisere blodsukker og kolesterol og gi metthetsfølelse etter måltidet. Det gir også lite kalorier.»

Helsemyndighetenes kostråd om fisk, presisering

I juni 2013 kom helsemyndighetene med en presisering av mengden fet fisk man kan spise per uke:

“Presisering av kostråd om fisk: 
​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. ​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.”
«Har du spist mer enn anbefalt mengde fet fisk utgjør ikke dette nødvendigvis en helserisiko, men det reduserer sikkerhetsmarginene. Disse marginene er store.»

Unge kvinner og barn har sjelden diabetes type 2.

Lavkarbodiett er bedre enn fedme ved diabetes

Diabetikere har spesielt høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Mettet fett, transfett og kolesterol i dietten fører til økning av kolesterolverdier i blodet, noe som øker risikoen for åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Lavkarbodiett med lite fiber, lite umettet fett og mye mettet fett er lite gunstig over lengre tid ved diabetes type 2. Lavkarbodiett kan likevel være gunstig for pasienter med sykelig overvekt, siden vektreduksjon er ett av de sentrale tiltakene ved diabetes type 2. DN aktiv har intervjuet leger som har forsket på mettet fett og kosthold:

“Men det er nettopp økt inntak av mettet fett som gjør at mange nordmenn utsetter seg for økt helserisiko gjennom lavkarbodietten, mener Retterstøl.
– Det er forferdelig mange på diett i Norge. Også normalvektige. For disse har lavkarbo veldig dårlig effekt på hjertet. Er du derimot sterkt overvektig, kan eventuelt lavkarbo ha en gunstig effekt, understreker Retterstøl overfor VG.
Noen forskere er helt uenig, mens andre er delvis enig med Retterstøl.
– Det er trygt å gå på en variert lavkarbodiett med mindre stivelse, uten sukker, med masse grønnssaker, noe frukt og god variasjon i fettkildene. Men noen misforstår og spiser lavkarbodietter som er direkte usunne, slik som egg- og bacondietter, sier Espen Rostrup, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen til VG.”

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Kilder:
  1. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf#page=69
  2. http://www.diabetes.no/Fakta+om+diabetes+og+middelhavskost.9UFRvK43.ips
  3. http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/kostraad/kostraad-for-diabetikere
  4. http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/diabeteskosthold/Vekt.aspx
  5. http://www.lhl.no/hjerteloftet/sunn-livsstil/kosthold/diabeteskost/
  6. http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/presisering-av-kostrad-om-fisk.aspx
  7. http://www.dn.no/dnaktiv/article2547937.ece
Advertisements

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

%d bloggers like this: