Hjem » Diabetes type 2 og mat » Karbohydrater og diabetes type 2

Karbohydrater og diabetes type 2

Det å spise karbohydrater betyr ikke at blodsukkeret vil stige for raskt. Fordi det finnes flere typer karbhydrater, der noen ikke fordøyes i det hele tatt og bidrar dermed ikke til stigning i blodsukkeret. Frykt for karbohydarter er ikke bra på to måter: Man unngår de sunneste matvarene og inntar altfor mye mat fra dyr, noe som øker risiko for flere sykdommer. Belgvekster, nøtter, grønnsaker, fullkorn og frukt i lite bearbeidet form, altså ikke-raffinert, bidrar til sunt, stabilt blodsukker og kan beskytte mot flere sykdommer.

Det er viktig at diabetespasienter tilstreber normal vekt, normalt blodtrykk, normalt koleserol og blodsukker. Det er viktig å få i seg nok fiber, samtidig som det er viktig å tilstrebe et normalt blodsukkernivå. Fiber finnes kun i mat fra planter. Slike matvarer er ofte rike på karbohydrater.

Det finnes ulike typer karbohydrater: Raske og langsomme karbohydrater. Det er stor forskjell mellom raske og langsomme karbohydrater når det gjelder hvor raskt blodsukkernivået stiger. Langsomme karbohydrater (polysakkarider), eller karbohydrater med lav glykemisk indeks, fører til langsom stigning av glukosenivået i blodet. Kostfiber er også et karbohydrat, men fiber fører ikke til blodsukkerstigning i det hele tatt. Raske karbohydrater, eller karbohydrater med høy glykemisk indeks, fører derimot til rask stigning i blodsukkeret.

Blodsukkerkontroll med kosthold – en oversikt fra Harvard University

Glykemisk indeks og glykemisk belastning – definisjon

Det finnes to begreper: glykemisk indeks og glykemisk belastning. Begge er et mål på hvor mye blodsukkeret stiger etter matinntak. Dette gjelder karbohydratrike matvarer og måltider generelt.

Glykemisk indeks sier noe om hvordan matvaren, eller 100 gram gitt matvare, påvirker blodsukkeret, mens glykemisk belastning tar hensyn til hvor mye man faktisk spiser til et måltid, les mer om det her på Diabetesforbundets nettsider. Glykemisk belastning vil være mer relevant å bruke for å forutsi faktisk blodsukkerbelastning fra måltidet. Her ganger man GI med mengde karbohydrater i gram: GB = GI * KH.

Å sette likhetstegn mellom sukker og karbohydrater er derfor feil. Hummus, kikertpure med olje og krydder, gir betydelig lavere stigning i blodsukkeret enn bare kokte og varme kikerter. Hummus er dermed et betydelig sunnere valg enn egg og bacon hvis man vil unngå rask blodsukkerstigning – ikke bare for dem med diabetes.

Ulike typer karbohydrater fordøyes og tas opp i tarmen med ulik hastighet

Det finnes ulike typer karbohydrater, og ulike karbohydrater påvirker blodsukkeret i ulik grad. Sukker fører til rask blodsukkerstigning, mens kostfiber og resistent stivelse påvirker ikke blodsukker i det hele tatt fordi de ikke fordøyes og ikke tas opp i tarmen. For å si det mer korrekt så reduserer fiber blodsukkerstigning fordi fiber forsinker fordøyelse av mat i tarmen og opptak av sukkeret i blodet.

Hvor raskt blodsukkerstigning påvirkes av maten er ikke bare avhengig av hvilken type karbohydrater man spiser, og heller ikke av den enkelte matvaren. Blodsukkerstigningen påvirkes også av hva man spiser sammen med karbohydratrike matvarer. Samtidig inntak av fett, protein og fruktsyrer reduserer tiden på hvor raskt karbohydrater fordøyes og tas opp i blodet. Glykemisk indeks til brødskive med avokado og kald bønnepostei er mye lavere enn glykemisk indeks til bare brød.

Hva med glykemisk indeks i stivelsesrike matvarer?

Det er flere faktorer enn innhold av karbohydrater som påvirker hvor fort blodsukkeret stiger etter måltid: måltidets innhold av fett, proteiner og fiber, type karbohydrat og temperatur. Les mer på Diabetesforbundets nettsider

Når stivelsesrike matvarer spises sammen med fett og fruktsyrer, blir blodsukkerstigningen mye langsommere enn hvis man spiser stivelsrike matvarer alene.

Kosthold med mye grønnsaker og fullkorn og glykemisk belastning

Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at fiberrikt kosthold er gunstigere enn lavglykemisk kosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Fiberrike matvarer og diabetes

Fiberrike matvarer er viktig i forebygging av diabetes type to. Statens ernæringsråd skriver følgende (side 272 i Kostrådene) om sammenheng mellom diabetes type 2 og næringsstoffer:

«Et kosthold med <30 E% fett, mettet fett <10 E% og fiber >15 gram per 4,2 MJ (1000 kcal) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra European Association for the Study of Diabetes.»
Det er også en sannsynlig årsakssammenheng mellom kosthold rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn og redusert risiko for metabolsk syndrom. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra American Dietetic Association (side 280 i Kostrådene).
Les mer om fiber og polysakkarider På side 69

Karbohydrater fra grønnsaker, bønner og fullkorn er gunstig ved diabetes type 2

Det er dermed feil å si at karbohydrater er ugunstig ved diabetes 2. Raske karbohydrater kommer fra sukker, brus, godteri og høytraffinerte kornvarer som fint brød og andre bakevarer med hvitt hvetemel. De fører til rask stigning av blodsukkernivået.

Produkter rike på karbohydrater med lav glykemisk indeks er derimot gunstige ved diabetes. Eksempel på gode kilder til langsomme karbohydrater og fiber er grønnsaker, belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og fullkornprodukter.

Fiberrike produkter er også viktige kilder til vitaminer, antioksidanter og mineraler.

Raske karbohydrater bør begrenses

Hvit ris og pasta, fine bakevarer, brus og godteri bør unngås eller i stor grad begrenses.

130 gram karbohydrater per dag

Medscape gir følgende anbefalinger om inntak av karbohydrater ved diabetes 2:

«Carbohydrate choices in diabetes are as follows:
  • Carbohydrates necessary for energy, some vitamins, fiber, and dietary palatability and as a major regulator of postprandial glucose levels
  • Recommended daily allowance for carbohydrates is 130 g/d[8]
  • Type of carbohydrates (ie, starch, amylose, amylopectin) consumed reflects on postprandial glucose values
  • Consumption of low–glycemic index foods can result in a drop of 0.4% in hemoglobin A1C compared with high–glycemic index foods[7] ; limitations to this diet choice include bloating and a restrictive diet
  • Nonnutritive sweeteners have fewer calories compared with regular sucrose used in table sugar but have not been shown to reduce glycemia, accelerate weight loss, or cause weight gain[10] «

Les mer om kosthold ved diabetes på emedicine.medscape.com

Diabetes 2 og karbohydrater fra grønnsaker, belgvekster og fullkorn

Helsedirektoratet skriver følgende om karbohydrater fra bønner, linser, erter, grønnsaker og fullkorn ved diabetes type 2:

«For eksempel vil naturris gi langsommere og lavere blodsukkerstigning enn polert hvit ris, mens grovt brød med mye fiber og hele korn gir tilsvarende langsommere blodsukkerstigning enn hvitt brød. Hel frukt gir langsommere blodsukkerstigning enn fruktgrøt, fruktmos eller juice. Kostholdet bør inneholde langsomme karbohydrater fra
  • frukt og grønnsaker
  • belgvekster
  • fullkornprodukter (bestående av minst 50 % sammalt mel/helkorn)»

Tre porsjoner grønnsaker/belgvekster om dagen og to porsjoner frukt

Frukt og grønt sikrer tilstrekkelig inntak av både kostfiber, vitamin C og antioksidanter. Dette, i tillegg til forebygge diabetes type 2, bidrar til forebygging av kreft.

Norske helsemyndigheter anbefaler grønnsaker, fullkorn og belgvekster:

 «Å spise ”fem om dagen”, to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker/belgvekster (bønner, erter, linser), bidrar blant annet til å sikre inntaket av kostfiber. Grovt brød, havregryn og grove kornblandinger  er også viktige kilder til fiber».

Fiber fra korn forebygger kreft. Unngår en fiberrike matvarer som fullkorn, går en glipp av de kreftforebyggende egenskapene til kostfiberet. Grove kornprodukter er også gode kilder til jern og B-vitaminer.

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Kilder:
  1. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  2. http://emedicine.medscape.com/article/2049455-overview#aw2aab6b3
  3. http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/diabeteskosthold/Karbo.aspx

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

%d bloggere liker dette: