Omtrent en tredel av befolkningen er sensitive for kolesterol i maten, dvs. høyt kolesterolinntak resulterer i høyere kolesterolverdier i blodet. Høye kolesterolverdier i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av åreforkalkninger og hjerte- og karsykdommer.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke forklarer på sine nettsider om faktorer i kostholdet som er med på å påvirke kolesterolverdier i blodet: mengde og type fett i kosten, fiber, frukt og grønt og kaffe. Les mer her: Kostfaktorer som påvirker kolesterolet | LHL

Det er viktigere å fokusere på et redusert inntak av mettet fett enn på inntak av kolestesterolrike matvarer. Likevel anbefales de som har et høyt kolesterol å begrense inntaket av kolesterol med kosten.

Mange reagerer på kolesterol fra kosten – helsemyndighetenes kostråd om kolesterol

Matportalen.no sier følgende om egg og kolesterol:

• «Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»
• “Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.“
• “Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.“

Lege om kolesterol-sensitivitet

Dette sier overlege ved Lipidklinikken, Rikshospitalet og førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjetil Retterstøl om kolesterolsensitivitet og respondere, til forskning.no:

“- Men det er sånn med eggeplomme at man reagerer ulikt på det. Noen personer er såkalte respondere – de får høyt kolesterol av det, mens andre er såkalte nonrespondere – de påvirkes ikke noe særlig av eggeplommens høye kolesterolinnhold.

Det er altså forskjell på hvor sterkt vi mennesker påvirkes av kolesterol i maten.”

En tredel får økt kolesterol av kolesterolrik mat

Mat med høyt innhold av kolesterol kan bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer.  En tredel av befolkningen er sensitive for den høye kolesterolmengden i maten. Dette skriver forskning.no:

“Anslagsvis er en tredel av befolkningen respondere – altså får de lettere enn andre et økt kolesterolnivå av å spise mye kolesterol. Det er imidlertid grader av tilstanden, ifølge Retterstøl.

Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det.”

• Finn ut hvilke matvarer har et høyt kolesterolinnhold

Kolesterol i mat – kun i egg, meieri, kjøtt og fisk, men ikke i plantekost

Kolesterol finnes kun i mat fra dyreriket, og det er ingen kolesterol i plantekost. Egg inneholder mest kolesterol av alle matvarer. Deretter følger lever, rogn, ost, smør, fløte og helmelk. Kjøtt, kylling og fisk bidrar også med kolesterol. Innholdet av kolesterol i ulike matvarer finner du på den offentlige Matvaretabellen.no

Innhold av kolesterol i ulike matvarer, fra matvare-tabellen, i mg kolesterol per 100 gram matvare:

• Eggeplomme, rå – 845 mg
• Tran, Mølers – 500 mg
• Lever av kylling – 380 mg
• Rogn, torsk, 323mg
• Eggerøre, stekt uten fett – 294 mg
• torskelever 245 mg
• Smør 231 mg
• Storfelever 230 mg
• Fiskegrateng, med egg, ovnsstekt 137 mg
• Kyllingpostei, ovnsbakt, Prior 114 mg
• Royal Blue, blåmuggost 118 mg
• Norvegia, gulost, fyldig 80 mg
• Kylling, hel, uten skinn, ovnsstekt 81 mg
• Kylling, filet, kokt 61 mg
• Helmelk, 3,5 % fett, Tine 10 mg

Hvor mye egg og kolesterol fra kosten er trygt? Kostråd og andre anbefalinger

All oppsummert vitenskap peker i samme retning: Det er entydig at egg og kolesterol fra kosten ellers er helseskadelig for mange mennesker. Spesielt for de kolesterolsensitive. Mange etater oppfordrer til å begrense egg- og kolesterolinntak med kosten (kolesterol finnes kun i mat fra dyr, og spesielt mye i egg, smør og ost). EAT-Lancet gir begrensning på 1,5 egg per uke.

 USAs kostråd 2020 (side 44) oppfordrer til et så lavt inntak av kolesterol fra kosten som mulig:

«The National Academies recommends that trans fat and dietary cholesterol consumption to be as low as possible without compromising the nutritional adequacy of the diet. The USDA Dietary Patterns are limited in trans fats and low in dietary cholesterol.»)

Danmarks kostråd 2021 sier:

«2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.»

Oppsummeringer, blant annet fra 2019 (Zhong med flere, omtalt bl.a. på nrk, forskning.no og i nettavisen) og 2021 (Zhuang m.fl., en halv milliard deltagere) bekrefter at egg og kolesterol øker risiko for hjerte- og karsykdom.

Harvard Universitet oppfordrer ti lå velge plantekost som proteinkilde fremfor egg:

 «Consumption of whole grains and fruit predict lower risk of heart disease, and when it comes to protein, plant sources like nuts and seeds are related to lower cardiovascular and overall mortality, especially when compared to red meat or eggs. [6]»

Harvard University råder forsiktighet med egg, og advarer dem som har diabetes og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom fra å spise ubegrenset med egg. Les mer her