Både Danmarks nye kostråd, FN og USAs helseeksperter oppfordrer oss til å spise grønnere. Og om du spiser grønt allerede, så er det mange flere som vil være med på å spise grønnere, sunnere, mer plantebasert!
Danmarks kostråd 2021: Spis maks. 350 kjøtt per uke, velg belgvekster (100 gram per dag) og nøtter (30 gram per dag)!
Danmarks kostråd 2021 er ganske mye i tråd med EAT-Lancet-anbefalinger! De nye kostrådene sier følgende:
- «Bælgfrugter og nødder er gode valg, når du vil spise sundt. Når du spiser planterigt og varieret, er bælgfrugter, nødder og frø gode kilder til protein og andre næringsstoffer. Samtidig er bælgfrugter blandt de fødevarer, der har det laveste klimaaftryk.»
- «Skær ned på kødet. Ca. 350 g kød om ugen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Begræns især okse- og lammekød. Begræns forarbejdet kød mest muligt, dvs. kød, der fx er røget og saltet.»
- «Skru op for bælgfrugter som fx brune, hvide og sorte bønner, kidneybønner, linser og kikærter. Ca. 100 g om dagen (tilberedt mængde) er tilpas (ud over de 600 g grøntsager og frugter), når du spiser planterigt og varieret.»
- «Spis ca. 30 g nødder om dagen. Det svarer til omkring en håndfuld.»
- «Suppler dine måltider med frø. Ca. 1-2 spsk. frø om dagen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Vælg fx sesamfrø, pinjekerner og græskarkerner.»
- «2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.»
Danmarks kostråd: Spis mindre egg
Danmarks kostråd 2021 sier dette om egg:
«2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.«
2021 – FNs internasjonale år for frukt og grønnsaker!
Frukt og grønnsaker gir mange helsefordeler, og er mer bærekraftige og klimavennlige kilder til næringsstoffer enn kjøtt og meieriprodukter. I tillegg spiser mennesker i Vesten for lite plantekost og helseskadelig mye rødt kjøtt og dyrefett. Til og med mange norske spedbarn får i seg altfor mye protein.
Ikke overraskende, ønsker FN at året 2021 blir det internasjonale året for frukt og grønt! UN News skriver følgende:
- “Fruits and vegetables crucial for healthy lives, sustainable world”
- “The International Year of Fruits and Vegetables 2021 was proclaimed by the General Assembly in December 2019 to raise awareness on the important role of fruits and vegetables in human nutrition, food security and health, as well as in achieving Sustainable Development Goals (SDGs). ”
- “Consuming sufficient, or even more than the recommended amounts, of fruit and vegetables has many health and nutrition benefits. Rich in fibres, vitamins and minerals, fruits and vegetables are crucial for growth and development of children, and help boost immune systems.
- They are also linked to lower risk of depression and anxiety, obesity and non-communicable diseases; promote gut health; and counter micronutrient deficiencies.”
Norge for grønnere kosthold: Statens rapporter og handlingsplaner
Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er det stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % spiser helseskadelig mye kjøtt, 80 % – for mye mettet fett og kun 20 % spiser nok grønt.
I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. rapporten Greenudge lagde for Norgesgruppen, side 9.
Mye av info kommer fra PAN Norge – les mer her
50 % av nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere
- Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50 % av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25 % av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri.
- Regjeringens Matnasjonen Norge skriver på side 12: “Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.”
Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme
- Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges.
- WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.
- Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon) refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27): “Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.”
- “De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.”
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”
Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt
- Regjeringens strategi Matnasjonen Norge fra 12.02.2021, se side 41
- Regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.3 fra januar 2021 fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, ref. Helsedirektoratets Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser og Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser ved DiFi Ellers har staten miljøhensyn i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9.
- Helsedirektoratets divisjonsdirektør Linda Granlund sa i aftenposten.no ifm. Lansering av Utviklingen i norsk kosthold « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig»
- Folkehelsemeldingen 2019 sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»
- Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider.
- Kreftforeningen bekrefter at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
- Utredning ved NIBIO på bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet til Klimakur 2030 viste at Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk ville gi stor reduksjon av klimagassutslipp.
- Prosjektet FoodProFuture, som er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på utvikling av matprodukter med norskdyrket planteprotein.
- Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig.
- Flere skoler (bl.a. Etterstad vgs i samarbeid med Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige, USA og UK), Kreftforeningens Vardesentre o.a. har på eget initiativ innført grønnere menyer, med mindre kjøtt, og brukt mer reklame for grønnere retter.
- FN har oppnevnt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt både av hensyn til folkehelse, matsikkerhet og bærekraft.
- FNs miljøprogram fremmer et mer plantebasert kosthold, side 78/p.6.4 i denne rapporten. The Intergovernmental Panel on Climate Change IPCC, side 24 i rapporten Climate Change and Land.
- Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til under 350 gram kjøtt per uke.
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp
- Krav til miljøhensyn inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref.lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9.
- Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120
Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her
Praktiske forslag – dette kan gjøres i kommunene
- Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.
- Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.
- Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120
- Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.
Dette kan gjøres nasjonalt
- Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge/Norgesgruppen, side 14 viser at prisreduksjon virker.
- Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt: 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
- Sykehusmat – grønnere, sunnere og mer bærekraftige innkjøp og opplæring av kokker.
- Større fokus på kostholdets rolle i forebygging av NCD i utdanning av helsepersonell.
- Regulere budsjett for generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene, ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6. Budsjettet for kjøtt- og meierireklame er i dag 5 ganger større enn for frukt og grønt, se side 69.
- Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien
Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf, utarbeidet av PAN Norge, her
Kilder:
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
- https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11
- https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/
- https://opinion.no/ung2021/
- https://opinion.no/2020/04/vi-lanserer-ny-rapport-forbruker-og-baerekraft/
- https://forskning.no/forbruk-mat-og-helse-miljo/vil-du-spise-mer-mat-som-er-laget-av-planter/1797578
- https://greenudge.org/wp-content/uploads/2020/03/Rapport_FruktGr%C3%B8nnsaker_NorgesGruppen_2015-2019.pdf
- https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021
- https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations-about
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
- https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf
- https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom - https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold)
- tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
- https://klimapartnere.no/losninger/gronn-digitalisering/
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/
- https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/kjott-og-kreft/
- https://www.dagbladet.no/nyheter/innforer-kjottfri-skolemat-i-oslo/71733968
https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/353d9b645fd74641bbe2cc685606903a541170f97d804e4188d599765f0e2d43 - http://www.fao.org/fruits-vegetables-2021/en/
- https://news.un.org/en/story/2020/12/1080492
- https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/
- https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
- https://kreftforeningen.no/vardesenteret/oppskrifter/
- https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/pAMlO6/stor-rapport-for-foerste-gang-drikker-vi-mer-brus-uten-sukker-enn-med
- https://matindustrien.no/nyheter/2020/grontutvalget-vil-ha-75-prosent-vekst-innen-2035
- https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021
- https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-3-mat-og-maltider-i-videregaende-skole
- https://foodprofuture.no/
- https://www.ipcc.ch/
- http://www.unep.fr/shared/publications/pdf/dtix1262xpa-priorityproductsandmaterials_report.pdf
- https://www.regjeringen.no/contentassets/4934157014d94e3986b2219111bdf806/matnasjonen-norge_strategi_uu.pdf
Helse og mat 