Hjem » Sunt kosthold - hvordan » 2021 – året for grønnere kosthold, for helse, klima og bærekraft

2021 – året for grønnere kosthold, for helse, klima og bærekraft

Både Danmarks nye kostråd, FN og USAs helseeksperter oppfordrer oss til å spise grønnere. Og om du spiser grønt allerede, så er det mange flere som vil være med på å spise grønnere, sunnere, mer plantebasert!

2021 – FNs internasjonale år for frukt og grønnsaker!

Frukt og grønnsaker gir mange helsefordeler, og er mer bærekraftige og klimavennlige kilder til næringsstoffer enn kjøtt og meieriprodukter. I tillegg spiser mennesker i Vesten for lite plantekost og helseskadelig mye rødt kjøtt og dyrefett. Til og med mange norske spedbarn får i seg altfor mye protein.

Ikke overraskende, ønsker FN at året 2021 blir det internasjonale året for frukt og grønt! UN News skriver følgende:

  • “Fruits and vegetables crucial for healthy lives, sustainable world”
  • “The International Year of Fruits and Vegetables 2021 was proclaimed by the General Assembly in December 2019 to raise awareness on the important role of fruits and vegetables in human nutrition, food security and health, as well as in achieving Sustainable Development Goals (SDGs). ”
  • “Consuming sufficient, or even more than the recommended amounts, of fruit and vegetables has many health and nutrition benefits. Rich in fibres, vitamins and minerals, fruits and vegetables are crucial for growth and development of children, and help boost immune systems.
  • They are also linked to lower risk of depression and anxiety, obesity and non-communicable diseases; promote gut health; and counter micronutrient deficiencies.”

Les mer på FAO sine sider her

Norge for grønnere kosthold: Statens rapporter og handlingsplaner

Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er det stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % spiser helseskadelig mye kjøtt, 80 % – for mye mettet fett og kun 20 % spiser nok grønt.
I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. rapporten Greenudge lagde for Norgesgruppen, side 9.

Mye av info kommer fra PAN Norge – les mer her

50 % av nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere 

  • Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50 % av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25 % av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri.
  • Regjeringens Matnasjonen Norge skriver på side 12: “Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.”

Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme 

Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Praktiske forslag – dette kan gjøres i kommunene

  • Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.
  • Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.
  • Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til HelsedirektoratetDFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  
  • Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.

Dette kan gjøres nasjonalt

  • Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge/Norgesgruppen, side 14 viser at prisreduksjon virker.
  • Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt: 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
  • Sykehusmat – grønnere, sunnere og mer bærekraftige innkjøp og opplæring av kokker.
  • Større fokus på kostholdets rolle i forebygging av NCD i utdanning av helsepersonell.
  • Regulere budsjett for generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene, ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6. Budsjettet for kjøtt- og meierireklame er i dag 5 ganger større enn for frukt og grønt, se side 69.
  • Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av  Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien  

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf, utarbeidet av PAN Norge, her

Kilder:

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

%d bloggere liker dette: