Hjem » Helse og mat » Bærekraftig mat er sunn mat

Bærekraftig mat er sunn mat

I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er bærekraftig mat/kosthold et kosthold som har liten innvirkning på miljøet, bidrar til mat- og ernæringssikkerhet, og til et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.

Et hovedsakelig plantebasert kosthold er det mest bærekraftige kostholdet, også i Norge: det er sunt, miljøvennlig og ressurseffektivt å erstatte en god del va kjøtt og meieri med plantekost. Et slikt kosthold innebærer en god del lavere konsum av kjøtt og meieriprodukter enn det er i Vesten inkludert Norge.

Hvorfor bærekraft når det gjelder mat?

Bærekraft er viktig i 2021, blant annet fordi Norge har forpliktet seg til å følge FNs 17 bærekraftsmål. Dette gjelder også mat – både fra forbrukernes og matprodusentenes ståsted. Omfattende forskningsoppsummeringer konkluderer med at mat og kosthold som er bærekraftige er også sunne. De første land som har inkludert bærekrafthensynet i sine offentlige kostråd var Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Nye nordiske kostråd – NNR 2022 – vil ta hensyn til bærekraft.

Hvorfor er bærekraftig matproduksjon viktig?

Det er fordi dagens ressurser, nemlig dyrket jord, er ikke ubegrenset. Klimagassutslipp er også et problem, og mye av utslippene kunne vært unngått. Antall mennesker på jordkloden øker, og alle menneskene behøver mat. Produserer man mat lite ressurseffektivt, blir det en dag så lite ressurser igjen (dyrket jord) at noen mennesker kommer til å sulte. Produserer man mat med mye klimagassutslipp, blir klimakrisen verre. Bærekraftig mat kan altså løse flere av vår tids viktigste utfordringer: folkehelse, miljø og matfordeling i verden.

Store deler av dagens kjøtt- og meieriproduksjon i Norge og ellers i den vestlige verden baseres enten på importerte råvarer som kunne bli spist av mennesker direkte, eller på beslag av norsk matjord (altså jordareal der jordsmonnet er godt egnet til å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte) til dyrkning av husdyrfôr – både kraftfôr og gress (surfôr og høy).

EAT-Lancet-rapporten 2019 – om mat som både er sunn og bærekraftig

EAT-Lancet-rapporten, eller rapport fra The EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health, bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet i en årrekke. Rapporten er en omfattende  kunnskapsoppsummering, der 37 forskere fra 16 land har sammenstilt og oppsummert vitenskapelig forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kosthold som har fått navnet «The planetary health diet».

Bakgrunnen for den omfattende rapporten er at verdens befolkning antas å øke til 10 milliarder mennesker innen 2050. Allerede i dag har mer enn 800 millioner mennesker manglende tilgang på nok mat eller nok næringsrik mat. Synkront ser vi en skremmende økning i ulike livsstilssykdommer, konsekvensene av klimaforandringer og store miljøødeleggelser. For at vi skal ha noen mulighet til å skaffe nok mat til fremtidens befolkning, bedre folkehelsen og samtidig ta vare på planeten vår, må det en matrevolusjon til, ifølge EAT-Lancet-rapporten.

Dette er en rapport som derfor går atskillig lenger i å anbefale kutt i animalske produkter enn de norske kostrådene. Ikke bare anbefaler de å begrense rødt kjøtt, men også en kraftig reduksjon i hvitt kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter.

Hva mener vi med bærekraftig mat?

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort hva FN definerer som bærekraft, i rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv:

«Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»

Hvem er Nasjonalt råd for ernæring?

Fagrådet for ernæring skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd i arbeidet med kosthold, ernæring og helse. Ernæringsrådet består av 14 medlemmer, som er Norges fremste eksperter på helse, ernæring og matproduksjon. Ernæringsrådet har en egen blogg. Se nyheter, kommentarer og uttalelser på Ernæringsrådets blogg.

Se oversikt over Ernæringsrådets medlemmer her

Nasjonalt råd for ernæring støtter anbefalingene i EAT-Lancet-rapporten – les kronikk ved flere av medlemmer til Nasjonalt råd for ernæring her

Ikke overraskende er også norske klimaforskere ved CICERO for et mer plantebasert kosthold og mer plantebasert matproduksjon og landbruk i Norge

Hvilken mat er mest bærekraftig?

Dette er plantekost som erter, bønner, poteter, raps, havre, kål, gulrøtter og villfanget fisk. Hvorfor? Disse gir minst utslipp va klimagasser per produsert mengde protein og energi. Samtidig krever de minst areal av dyrket jord for å produsere ett gram protein/en gitt mengde energi.

Framtiden i våre hender ved Håkon Lindahl har lagd en tabell der det er beregnet 1) hvor ressurskrevende (jordareal og vann) og  2) hvor miljøvennlig de ulike matvarene er. I denne tabellen kan vi velge og sortere de ulike matvarene etter følgende parametere:

  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser «omregnet» til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen.

Det finnes også tabeller som har beregnet arealbehov for å produsere bestemt mengde kalorier og protein, ikke bare vekt. Vann er et ressurs som det er mer enn nok av i Norge. Likevel vet vi at omtrent halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser, kommer fra andre land. Derfor må vi ta vann i betraktning når vi vurderer ressurseffektivitet.

Mat som er mest bærekraftig, miljøvennlig og resurseffektiv

De mest ressurseffektive og miljøvennlige er de matvarene som både er sunne, kan dekke proteinbehovet fullt ut, og som kan produseres/ dyrkes i Norge (tilfeldig sortering):

  • Erter
  • Poteter og andre rotgrønnsaker
  • Havre
  • Raps (rapsolje)
  • Kålvekster – hodekål, blomkål osv.
  • Villfanget fisk: makrell, sei, torsk og hyse.

Mat som er minst miljøvennlig og bærekraftig

De mest arealkrevende matvarene er samtidig de som gir størst utslipp av klimagasser per kilo råvare, og som nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av:

  • Storfekjøtt
  • Fårekjøtt
  • Smør
  • Ost

Food Pro Future – et prosjekt ved Nofima, NIBIO, NMBU med flere forsker på norsk bærekraftig proteinrik plantekost

Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt (lenke) som skal se på følgende:

«Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.«

Er norsk kjøtt og melk bærekraftig? Mye importert soya og beslag av norsk matjord

Store deler av kjøtt- og meieriproduksjon baseres enten på importerte råvarer som kunne bli spist av mennesker direkte, eller på beslag av norsk matjord til dyrkning av husdyrfôr – både kraftfôr og gress (surfôr og høy). Kraftfôrstatistikk fra Landbruksdirektoratet og oversikt av hvordan norsk dyrket jord brukes, danner grunnlaget og bilde om hva slags ressurser norsk kjøttproduksjon legger beslag på.

Utfordringer for bærekraftig matproduksjon i Norge

I dag brukes mye matjord til å dyrket fôret til husdyrene – lite bærekraftig

I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende:

«Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Realiteten er at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr.  Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»

Importert kraftfôr er grunnlaget for store deler av norsk kjøttproduksjon – selvforsyning burde vært justert for kraftfôrbruken

Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord?

Norsk bærekraftig og sunn villfanget fisk eksporteres – nordmenn spiser det som er lite bærekraftig og lite sunt

Det fanges over 1 kilo villfisk per nordmann per dag i norske farvann.

Mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres. Det tas ikke i betraktning, når man snakker om selvforsyning, og når man forsvarer behovet for kjøtt- og meieriproduksjon i Norge, at Norge fanger over 2 millioner tonn villfisk (tallet for 2019 er 2 483 523 tonn – «Fangstmengd og førstehandsverdi»), altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres.

Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kraftfôr og på de beste norske matkornarealene.

Det er ingen helsemessig fordel med et visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Hvordan spise mer miljøvennlig? Hvordan lage bærekraftig mat?

Spis mest mulig av grov norsk plantekost og minst mulig kjøtt og meieri. Hva er grov plantekost? Det er erter, havre, poteter, all slags kål og rotgrønnsaker, og norsk rapsolje. Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.

Søk på vegetaroppskrifter der hovedingrediensene er disse råvarer. Prøv for eksempler et par oppskrifter herfra

Oppsummeringer om bærekraftig kosthold:

Andre – 2014 – 2017

Les mer – samling av flere uttalelser av fagpersoner og kilder, rapporter og henvisninger på PAN Norge

Få Twitter-oppdateringer fra Helseogmat.net

Stikkord

WHO
%d bloggere liker dette: