Faste, enten i et par døgn i strekk eller som tidsbegrenset spising ila døgnet, kan gi bedre helse om man gjør det riktig. innebærer å begrense spisingen til et bestemt antall timer hver dag.

Populære metoder inkluderer 16:8 (8 timer spising, 16 timer faste) og 5:2 (spis normalt 5 dager i uken, fast eller spis lite i 2 dager). Noen faster i opp til 3 – 7 dager sammenhengende, og da er det viktig med inntak av væske beriket med mineralet og sporstoffer.

Hvorfor er faste så populært?

• Vekttap: Mange bruker periodisk faste for å gå ned i vekt, da det kan føre til et kaloriunderskudd.
• Helsefordeler: Noen studier tyder på at faste kan gi mindre romling og oppblåsthet i magen, forbedre insulinresistens og redusere lavgradig betennelse.
• OBS: Om du har kreft eller en annen alvorlig sykdom, bør faste eventuelt skjer i tillegg til, og ikke istedenfor, konvensjonell behandling. Snakk med din lege eller annen behandling, kunnskapen om faste blir stadig mer utbredt i helsevesenet.

Hvordan fungerer det?

Når du faster, går kroppen tom for glukose- og proteinlagrene, og begynner å lete etter «alternative» ressurser, og bl.a. bruke mer fett. Dette kan føre til en rekke fysiologiske endringer som kan være gunstige for helsen.

Spesielt spennende er at aspekt som heter autofagi – se under.

Viktige tips for periodisk faste:

• Spis sunn mat: Selv om du begrenser spisevinduet, er det viktig å spiser sunt når du først spiser.
• Lytt til kroppen din: Hvis du føler deg svimmel, kvalm eller veldig sulten, kan det være lurt å justere fasteperioden.
• Snakk med lege hvis du har diabetes eller andre helseproblemer. Det kan være farlig å faste når du samtidig bruker diabetesmedisiner.

Fordeler og ulemper

• Fordeler: Vekttap, (kanskje) forbedret blodsukkerkontroll, redusert lavgradig betennelse.
• Ulemper: Forstoppelse, gallestein, ubehag (tretthet, irritabilitet, spesielt i begynnelsen). Kan være vanskelig å opprettholde på lang sikt.
• Det er noen studier som også viser at om man spiser slik over ett år, så øker man risiko for å dø for tidlig.

Er periodisk faste for alle?

Nei, periodisk faste er ikke for alle. Det anbefales ikke for personer med diabetes type 1, spiseforstyrrelser, gravide eller ammende. Det er også viktig å være forsiktig hvis du har underliggende helseproblemer.

Hva sier forskningen?

Mens det er lovende forskning på periodisk faste, er det fortsatt mye vi ikke vet. Flere studier tyder på at periodisk faste kan være en effektiv vekttapsstrategi, men det er viktig å kombinere det med en sunn og balansert kost. Det er ikke slik at faste er mer effektiv enn redusert kaloriinntak mtp. vekttap.

Viktige punkter:

• Individualisert: Det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
• Balanse: Periodisk faste bør ikke erstatte et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.
• Konsulter lege: Snakk med legen din før du starter med periodisk faste, spesielt hvis du har noen helseproblemer.

Konklusjon

Periodisk faste kan være en nyttig verktøy for noen mennesker, men det er viktig å nærme seg det med forsiktighet og individuell tilpasning. Det er ikke en quick-fix for optimal helse, og langsiktig suksess avhenger av en kombinasjon av faktorer, inkludert kosthold, trening og livsstil.

Teksten er skrevet vha Gemini.

Autofagi: Cellens resirkuleringsanlegg

Hva er autofagi?

Autofagi, ofte oversatt til «selvspising», er en naturlig prosess i kroppen hvor cellene bryter ned og resirkulerer egne komponenter. Det er som cellenes eget resirkuleringsanlegg. Det innebærer en serie koordinerte endringer for å opprettholde kroppens balanse.

Når cellen opplever stress, for eksempel under faste, vil den starte en prosess der den pakker inn unødvendige eller skadede deler av seg selv i små blærer. Disse blærene blir deretter transportert til lysosomene, som er cellens «søppelbøtter», hvor de brytes ned og resirkuleres.

Mye av dette skjer i leveren.

Studier på mennesker har funnet ut (begrenset evidens!) at faste kan redusere metabolsk syndrom, astma, revmatoid artritt, Alzheimers sykdom og mange andre lidelser. Studier på dyr viser at faste kan behandle kreft.

Hvorfor er autofagi viktig?

Autofagi bidrar til å fjerne «skadede proteiner» i kroppen, noe som kan forebygge aldring og sykdom, og noen spekulerer på om dette kan bekjempe kreft – men her må man trå forsiktig. Noen snakker også om at skadelige stoffer som dannes ved autoimmune sykdommer, kan fjernes på denne måten.

Denne fjerningen av de skadde proteinene (les: bl.a. kreftsellene) gjør at kroppen skaffer seg energi når det er mangel på næringsstoffer fra mat.

Beskyttelse mot sykdom

Autofagi har derfor i noen studier blitt knyttet til behandling av en rekke sykdommer, inkludert kreft, neurodegenerative sykdommer (som Alzheimers og Parkinsons), og infeksjonssykdommer. Ved å fremme autofagi kan man potensielt behandle disse sykdommene – men ikke gjør dette på egen hånd, og om du har kreft, bør dette eventuelt skjer i tillegg til, og ikke istedenfor, konvensjonell behandling.

Hvordan kan periodisk faste stimulere autofagi?

En av de mest kjente måtene å stimulere autofagi på er gjennom periodisk faste. Når vi faster, opplever kroppen en periode med næringsmangel. Dette signaliserer til cellene at de må finne alternative energikilder, og autofagi settes i gang for å bryte ned unødvendige komponenter og skaffe energi.

Andre måter å stimulere autofagi på

Intermittent living er en tilnæring godt kjent innen livsstilsmedisin og alternativ medisin. Det betyr at kroppen bør ha perioder med stress og avslapping. Slike stress er følgende:

• Hard trening: Spesielt styrketrening kan stimulere autofagi.
• Isbading: Å utsette kroppen for kalde temperaturer kan også trigge autofagi. Obs: Ikke bad for lenge, dette kan gi forkjølelse og urinveisinfeksjon. 30 sekunder er nok mtp autofagi.
• Spesifikke næringsstoffer: Noen plantestoffer, som resveratrol (funnet i rødvin) og quercetin (funnet i løk og epler), har vist seg å stimulere autofagi i laboratorieforsøk.

Mulige fordeler og hypoteser med å stimulere autofagi:

• Forlenget levetid: Studier på dyr tyder på at økt autofagi kan bidra til lengre og sunnere liv.
• Bedre cellehelse: Ved å fjerne skadede komponenter kan autofagi bidra til å forebygge aldring og sykdom.
• Vekttap: Selv om det ikke er den eneste mekanismen, kan autofagi bidra til vekttap ved å hjelpe kroppen med å bryte ned fett.

På egen risiko

Mer forskning trengs: Selv om det er mye lovende forskning på autofagi, er det fortsatt mye vi ikke vet. Hvordan kroppen reagerer på autofagi kan variere fra person til person. Hvis du vurderer å bruke periodisk faste eller andre metoder for å stimulere autofagi, er det viktig å snakke med legen din, spesielt hvis du har underliggende helseproblemer.

Og for all del: Ikke bruk metoden istedenfor konveksjonell behandling. Svulster kan spre seg raskt uten cellegift eller operasjon, og det er ingen garanti at faste stopper vekst av kreft, utvikling av MS, Parkinson e.l.

Og ikke overspis eller dropp frokost. Velger du å faste, er det best å droppe måltider etter kl. 18, og ikke før kl.12. Den største feilen mange gjør er at de spiser stor middag kl. 20. Dette gir bår refluks, forstoppelse, vektnedgang og dårlig søvn.

Kilder:

Autofagi

Ma YN, Jiang X, Tang W, Song P. Influence of intermittent fasting on autophagy in the liver. Biosci Trends. 2023 Nov 18;17(5):335-355. doi: 10.5582/bst.2023.01207. Epub 2023 Sep 1. PMID: 37661370. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37661370/

Enda viktigere, IF kan aktivere hepatisk autofagi, som er viktig for å opprettholde cellulær homeostase og energibalanse, kvalitetskontroll, celle- og vevsremodellering og forsvar mot ekstracellulær skade og patogener. IF påvirker hepatisk autofagi gjennom flere interaksjonsveier og molekylære mekanismer, inkludert adenosinmonofosfat (AMP)-aktivert proteinkinase (AMPK), pattedyrmål for rapamycin (mTOR), informasjonsregulerende 2 homolog-1 (SIRT1), peroksisomal proliferator. -aktivert reseptor alfa (PPARα) og farnesoid X-reseptor (FXR), samt signalveier og molekylære mekanismer som glukagon og fibroblastvekstfaktor 21 (FGF21). Disse banene kan stimulere de pro-inflammatoriske cytokinene interleukin 6 (IL-6) og tumornekrosefaktor α (TNF-α), spille en cytobeskyttende rolle, nedregulere uttrykket av aldringsrelaterte molekyler og forhindre utvikling av steatose-assosiert lever svulster. Ved å påvirke metabolismen av energi- og oksygenradikaler samt cellulære stressresponssystemer, beskytter IF hepatocytter fra genetiske og miljømessige faktorer. Ved å aktivere hepatisk autofagi, har IF en potensiell rolle i behandling av en rekke leversykdommer, inkludert alkoholfri fettleversykdom, medikamentindusert leverskade, viral hepatitt, leverfibrose og hepatocellulært karsinom.

Onorati AV, Dyczynski M, Ojha R, Amaravadi RK. Targeting autophagy in cancer. Cancer. 2018 Aug;124(16):3307-3318. doi: 10.1002/cncr.31335. Epub 2018 Apr 19. PMID: 29671878; PMCID: PMC6108917. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29671878/

https://journals.plos.org/plosgenetics/article?id=10.1371/journal.pgen.0040024

Bagherniya M, Butler AE, Barreto GE, Sahebkar A. The effect of fasting or calorie restriction on autophagy induction: A review of the literature. Ageing Res Rev. 2018 Nov;47:183-197. doi: 10.1016/j.arr.2018.08.004. Epub 2018 Aug 30. PMID: 30172870. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30172870/

http://www.health.harvard.edu/blog/intermittent-fasting-surprising-update-2018062914156

https://www.health.harvard.edu/blog/should-you-try-intermittent-fasting-for-weight-loss-202207282790 
http://www.health.harvard.edu/blog/intermittent-fasting-surprising-update-2018062914156

https://www.bbc.com/future/article/20220110-the-benefits-of-intermittent-fasting-the-right-way

http://www.health.harvard.edu/blog/intermittent-fasting-surprising-update-2018062914156
https://www.health.harvard.edu/blog/should-you-try-intermittent-fasting-for-weight-loss-202207282790