Diabetikere bør ikke spise mye dyrefett og industrielt bearbeidet fett. Matvarer med mye mettet fett og transfett (dyrefett), som er all slags kjøttprodukter og meieri, bør begrenses. Dette for å redusere risiko for senfølger – åreforkalkning med påfølgende slag, hjerteinfarkt og nyresvikt.
Transfettsyrer i seg selv kan øke risiko for diabetes type to. Det er derfor gunstig å erstatte dyrefett med plantefett som oliven- og rapsolje, nøtter og kjerner, og velge peanøttsmør som pålegg.
Også matvarer med industrielt bearbeidet fett bær begrenses – som kjeks, kaker med langtidsholdbarhet og andre ferdigprodukter (se etter herdet fett på innholdsfortegnelsen). Kolesterolrike matvarer er egg, smør, lever, rogn, tran, and og kyllingkjøtt. Omtrent en tredel av befolkningen får økt kolesterolet i blodet ved høyt inntak av kolesterolrike matvarer. Egg har vist seg å være spesielt skadelig ved diabetes
- Les mer om transfett i norske matvarer
Mettet fett og kolesterol ved diabetes type 2
Medscape anbefaler følgende kosthold ved diabetes type 2 med tanke på kolesterolreduksjon:
- Mindre mettet fett og kolesterolrike matvarer i kosten
- Inntak av ikke-stekt fisk som kilde til omega-3 fettsyrer
- Inntak av plantesteroler, noe som hindrer absorbsjon av kolesterol og senker total serum-kolesterol.
Erstatte med sunt, umettet fett ved diabetes type 2
Det spiller en stor rolle hva man erstatter mettet fett med. Fordi mettet fett og transfett påvirker risikofaktorene for å utvikle bl.a. hjerteinfarkt og hjerneslag, anbefaler helsemyndighetene å erstatte en del mettet fett med umettet fett. Matvarer rike på mettet fett er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold.
Om rolle av transfett ved diabetes 2
Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000, skriver følgende om transfett fra ulike kilder og diabetes type 2:
«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain small amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios. (…) Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.» Les også om diabetes type 2:
Hvor kommer transfett fra?
Mest transfett kommer fra melkeprodukter og kjøtt. I 2014 kom forbud mot å bruke mer enn 2 gram ptransfett per 100 gram matvare i Norge. I dag er det derfor intet eller lite transfett i margariner. Les mer om transfett i norske matvarer her.
Hva med lavkarbo?
Les om lavkarbokosthold for diabetikere.
Inntak av kolesterol øker risiko for utvikling av diabetes
Høyere inntak av kolesterol, egg og skalldyr er forbundet med en høyere forekomst av diabetes mellitus. Dette tyder på potensiell sammenheng mellom inntak av kolesterol via kosten, risiko for utvikling av diabetes og hjerte-og karsykdom.
Textbook of Cardivascular Medicine, 2012, side 999 – 1000
Påvirker ruminant transfett blodkolesterol?
Transfett fra mat øker kolesterolet, nemlig LDL-kolesterolet, det «dårlige», i blodet. Transfett kommer fra to kilder: industrielt og naturlig/ruminant, eller fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes ved at naturlig fett blir bearbeidet av matindustrien, nemlig utsatt for prosess som heter hydrogenisering. Naturlig transfett kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt.
I dag er det ikke sikkert at naturlig transfett er mindre helseskadelig enn industrielt fremstilt trasfett. Derfor er det lurt å begrense fete meieriprodukter og kjøtt, siden disse bidrar med mest transfett i norsk kosthold, samt med to andre stoffer som kan øke kolesterolverdier i blodet: mettet fett og kolesterol. I tillegg er disse animalsk mat fri for kostfiber – kostfiber finnes kun i plantekost.
Industrielt fremstilt transfett finner vi i ferdige bakervarer med tilsetting av fett, kaker, bearbeidet kjøtt og lignende. Fra og med januar 2014 har det i Norge ikke vært tillatt å omsette produkter som inneholder mer enn to gram transfettsyrer. I USA og mange andre land er transfett forbudt.
Transfett som øker kolesterolet og er farlig
Harvard Universitet skriver følgende om transfett som også i små mengder øker kolesterolet. Det er ikke alle typer transfett som er farlig for helsen i små mengder:
«The worst type of dietary fat is the kind known as trans fat. It is a byproduct of a process called hydrogenation that is used to turn healthy oils into solids and to prevent them from becoming rancid. Trans fats have no known health benefits and that there is no safe level of consumption. Therefore, they have been officially banned in the United States.
Early in the 20th century, trans fats were found mainly in solid margarines and vegetable shortening. As food makers learned new ways to use partially hydrogenated vegetable oils, they began appearing in everything from commercial cookies and pastries to fast-food French fries. Trans fats are now banned in the U.S. and many other countries.
Eating foods rich in trans fats increases the amount of harmful LDL cholesterol in the bloodstream and reduces the amount of beneficial HDL cholesterol. Trans fats create inflammation, which is linked to heart disease, stroke, diabetes, and other chronic conditions. They contribute to insulin resistance, which increases the risk of developing type 2 diabetes. Even small amounts of trans fats can harm health: for every 2% of calories from trans fat consumed daily, the risk of heart disease rises by 23%.»
Transfett fra ost, smør og kjøtt
i mengder større enn 0,5 % av det totale energiinntaket kan være helseskadelig. Transfett fører til økt kolesterol og triglyserider, og øker dermed risiko for hjerte- og karsykdommer som bl.a. hjerteinfarkt. Transfett øker også insulinresistens og bidrar til abdominal fedme.
Små mengder animalsk transfett, under 0,5 energiprosent (% E) ser ikke ut til å øke risikoen for hjerte- og karsykdom nevneverdig. Større mengder transfett fra ost, smør og kjøtt kan ha negative helseeffekter, bl.a. økning av nivået av LDL-kolesterolet og triglyserider, reduksjon av HDL-kolesterolet, økning av ratio total kolesterol/HDL-kolesterol og apo-B-to-apo-A-I ratio.
Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 1000) om transfett
TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios. (…) Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
Innholdet av transfett i ulike mat
Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man sjekke på matvaretabellen.no Bruk «Velg næringsstoffer» oppe til høyre på nettsiden, og hakk av for «Trans-umettede fettsyrer».
Et lavt inntak av kjøttprodukter versus korn og fisk mtp. dødelighet
Kjøtt og kjøttprodukter inneholder transfett, mettet fett og kolesterol. Statens ernæringsråd skriver (side 234 i Kostrådene) følgende om inntak av kjøttprodukter, korn, grønnsaker, belgvekster og fisk mtp. total dødelighet:
«I en prospektiv observasjonsstudie av Trichopoulou et al. (75), som er en del av EPIC, hvor man studerte 23.000 personer i Hellas i 8,5 år, fant man at komponenter av middelhavskostholdet som høyt inntak av grønnsaker, lavt inntak av kjøtt og kjøttprodukter, er mer assosiert med redusert risiko for total mortalitet enn andre komponenter som kornprodukter og fisk. Et moderat alkoholinntak, høyt inntak av frukt, nøtter og belgvekster var også assosiert med redusert mortalitet.»
Kilder:
- Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, http://www.us.elsevierhealth.com/Medicine/Cardiology/book/9781437703986/Braunwalds-Heart-Disease-A-Textbook-of-Cardiovascular-Medicine-Single-Volume/2.
- helsedirektoratet.no/
Helse og mat 