De nye kostholdsrådene er å spise mest planter, mye mer frukt og grønt, fullkorn og belgvekster, og halvere kjøtt, både rødt og hvitt, bl.a. ved å unngå prosessert kjøtt. Det betyr å ikke spise mer enn 350 gram rødt (svin, lam og storfe) og maks 175 gram hvitt kjøtt (kalkun og kylling, beregnet ift dagens inntak) – målt i spiseklart vekt – per uke.

Kostholdsrådene i Norge (lenke) kom i august 2024 og er basert på Nordiske ernærings-anbefalinger 2023 – NNR2023, som er kunnskapsgrunnlag for kostråd i nordiske og baltiske land. Norske kostråd tar ikke hensyn til miljøet/bærekraft (noe som er bestem av regjeringen SP-AP, med Geir Pollestad som en minister, hvem sin familie eier en stor kyllingfabrikk), i motsetning til de nordiske (lenke til rapporten er her).

Kostholdsrådene kort oppsummert

Det opplyses tydelig hva som er basert på hensyn til helsen eller til bærekraft.

Dette er ja-mat i de nye kostrådene

1. Fullkorn: Spis minst 90 gram fullkorn hver dag. Dette tilsvarer for eksempel 4 skiver ekstra grovt brød. Å spise enda mer, opp mot 210 gram pr. dag, er enda sunnere. Husk brødskalaen
2. Grønnsaker, frukt og bær: Spis et variert utvalg, minst 500–800 gram per dag.
3. Poteter: Spis gjerne poteter, kokte og bakte. Dette er ikke basert på helsen, men miljø-hensynet
4. Belgfrukter bør inngå i kosten – erter, linser og bønner, spesielt hvis du spiser lite kjøtt. Dette er sunn kilde til protein, jern og sink.
5. Nøtter og frø: Spis 20–30 gram, eller mer, nøtter, kjerner og frø som er usaltet
6. Fisk: 300–450 gram kokt eller stekt fisk per uke. Minst 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.
7. Fett og oljer: Det anbefales minst 25 gram (ca. 2 spiseskjeer) flytende planteoljer per dag. Begrens smør, palmeolje og kokosolje.

Råd om drikke i kostholdsrådene

1. Fruktjuice: Et lavt til moderat inntak av fruktjuice kan være en del av et sunt kosthold. Begrens inntaket av fruktjuice til barn.
2. Kaffe og te: Te og filtrert kaffe kan være en del av en sunt kosthold. Men innta maks 400 mg koffein per dag. Det tilsvarer ca. fire kopper kaffe eller knappe to liter te. Begrens inntaket av energidrikker, ufiltrert kaffe, sukkerrik drikke.
3. De norske kostråd 2024 har et eget råd: Drikk vann.

Råd om alkohol

Det nevnes tydelig at til og med små mengder kan øke risiko for sykdom, blant annet kreft. Norske kotråd nevner ikke alkohol, og det er fordi alkohol er plassert om referanseverdier for inntak av nærignsstoffer. Alkohol gir næring, 7 kcal per 1 gram alkohol.

Maten du bør spise mindre av, ihht kostrådene

1. Svin, storfe og lam/sau, eller rødt kjøtt: Inntaket bør være lavt, maks 350 gram spiseklart kjøtt per uke.
2. Hvitt kjøtt: Spis gjerne litt hvitt kjøtt, men ikke det som er bearbeidet. Av miljøhensyn bør ikke inntaket overskride nåværende nivå (som 175 gram i uken av rent hvitt kylling og kalkun). Det bør helst være lavere. Erstatt gjerne kjøttet med plantekost, som belgfrukter, og fisk.
3. Bearbeidet kjøtt, eller prosesert kjøtt, av alle slag: Spis så lite prosessert (kjøttdeig med salt, pålegg, nuggets, pølser, bacon o.l.) kjøtt som mulig.
4. Melk og meieriprodukter: Innta 350–500 gram per dag, i hovedsak produkter med lite fett.
   350 gram tilsvarer eksempelvis rundt en liten yoghurt, et glass melk og noen skiver med ost.
5. Egg: Et moderat inntak av egg, ikke mer enn 1 per uke, kan være del av et sunt kosthold. Har du høyt kolesterol, bør du være forsiktig med eggspisingen.
6. Alkohol: Helst ikke drikke alkohol.
7. Søtsaker: Begrens inntaket.

Les også: Peanøttsmør – sunt og hjertevennlig

Kostholdsrådene om hvitt kjøtt – kylling og kalkun?

Hvitt kjøtt har sunnere fettsyreprofil enn rødt kjøtt, og ikke-bearbeidet kylling og kalkun har ikke de samme skadelige effektene som svin, storfe og lam. Likevel bør man velge mest mat fra planteriket, altså spise hovedsakelig plantebasert. Les på nettsider til Nordisk ministerråd her Dagens vitenskap indikerer ikke at hvitt kjøtt kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2.

Er hvitt kjøtt bærekraftig? Hvitt kjøtt har lavere miljøpåvirkning sammenlignet med rødt kjøtt. Den største negative påvirkningen kommer ofte fra fôrproduksjon (kraftfôr) og gjødsel-håndtering.

Vitenskapelige råd: Det anbefales at forbruket av bearbeidet hvitt kjøtt skal være så lavt som mulig. For å minimere miljøpåvirkningen bør forbruket av hvitt kjøtt ikke økes fra dagens nivå og kan være lavere. I stedet bør det totale kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av plantekost som belgfrukter, og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander. Les også: Hva er usunt kjøtt?

Sjekk også: Dette bør du spise – nyhet far Helsedirektoratet og artikkel i VG

De gamle kostrådene

Norske anbefalinger for ernæring, eller «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», er utgitt i 2011, er basert på oppsummering av mange ulike studier om kosthold, sykdom og helse.

Livsstilssykdommer som diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer, samt kreft, utgjør et stort problem i dagens samfunn. De medfører både lidelse, redusert livskvalitet og for tidlig død for mennesker og krever store ressurser. Mange av tilfellene kunne vært unngått hvis befolkningen hadde et bedre og sunnere kosthold.

Oppsummering

Norske anbefalinger for ernæring er utgitt som en bok på 356 sider, og finnes tilgjengelig på nettet. Sammendrag av norske anbefalinger for ernæring, kun 14 sider.

Norske anbefalinger for ernæring – hele rapporten

«Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» ligger på nettet og kan lastes ned gratis

Målgruppe: Personer med bakgrunn i helsefag og andre som arbeider med kostholdsrelaterte problemstillinger.

Hva er «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer»?

Dette skriver Helsedirektoratet om norske anbefalinger for ernæring:

«Sammenhengen mellom kosthold og helse er kompleks, og den internasjonale forskningen på dette fagområdet er omfattende. For å oppsummere denne forskningen på en systematisk måte, nedsatte Nasjonalt råd for ernæring en arbeidsgruppe i 2006 med oppdrag å oppdatere det faglige grunnlaget for nasjonale kostråd.

Rapporten beskriver både metodologien og det vitenskapelige grunnlaget som ligger bak kostrådene og konkluderer med konkrete kostråd. Det er lagt vekt på at rapporten skal være systematisk og uavhengig, og at prosessen som har ledet fram til rådene har vært åpen og transparent.»