Transfett kommer i to former: naturlig – i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere (smør, ost, rødt kjøtt) og industrielt framstilt (oinnholdet er redusert mye de siste 10 årene oga lovgivningen).

Transfett (transfettsyrer), spesielt industrielt framstilt, øker kolesterolnivået i blodet, samt øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Inntaket i norske kosthold har minsket betydelig de siste tretti årene. Margarin som selges i dag er som hovedregel uten transfett, i hvert fall med ikke mer enn 2 gram per 100 gram margarin. Smør inneholder 2 gram transfett (naturlig forekommende) per 100 gram smør.

Liste over matvarer med mest transfett

I matvaretabellen.no finner vi liste over matvarer med mest transfett. Her er listet matvarer med aller høyest innhold. Mengden gjelder per 100 gram gitt matvare:

• Lam, fett fra lammekjøtt, rå – 2,5 gram transfett per 100 gram matvare
• Ghee
• Smør – 2 gram naturlig per 100 gram smør
• Smør, meierismør, ekstra salt,
• Kviteseidsmør
• Smør, usaltet
• Mascarpone, kremost
• Sandefjordsmør
• Pinnekjøtt, råvare
• Smørkrem, med smør
• Stilton, blåmuggost
• Cheddar, gulost
• Donuts, med sjokoladeglasur, kjøpt
• Wienerbrød, med syltetøy, kjøpt
• Hollandaisesaus
• Kremfløte, 37 % fett, laktosefri
• Storfe, fett fra storfekjøtt, rå
• Panna cotta
• Crème Fraîche, 35 % fett
• Seterrømme, 35 % fett
• Sau, fårekjøtt, lettsaltet, rå
• Kremfløte, 37 % fett
• Parmesan, ost
• Selbu blå, blåmuggost, økologisk
• Morrpølse
• Lam, kotelett, stekt

Transfett fra ost, smør og kjøtt i mengder større enn 0,5 % av det totale energiinntaket kan være helseskadelig – kan gi økt kolesterol og triglyserider. Det øker også insulinresistens og bidrar til abdominal fedme.

Naturlig transfett – mindre skadelig? Hva sier vitenskapen?

Naturlig forekommende transfett, i meieri og rødt kjøtt altså, er ikke helt frikjent. Noen studier tyder på at denne typen ikke er like skadelig som industrielt, mens andre -omvendt, viser at naturlig/ruminant er like skadelig som industrielt fremstilt.

Nordiske kostråd skriver følgende her pub.norden.org/nord2023-003/

«There is a lack of studies on the associations between ruminant trans fatty acids and odd-chain fatty acids and risk of type 2 diabetes and cardiovascular disease. The potential impact of different types of dietary fats on musculoskeletal and mental health also warrants more investigation.

A de novo NNR2023 qSR found that the evidence was limited and inconclusive regarding health effects of types of fatty acids and adverse cognitive outcomes, due to a lack of data (Nwaru et al., 2022).

Another de novo NNR2023 qSR also found limited evidence for effects of supplementation of long-chain n-3 fatty acids during pregnancy, lactation or infancy on risk of asthma/wheeze, eczema/atopic dermatitis or allergy (Bärebring et al., 2022).

More conclusive evidence for potential food source-specific effects of SFA is needed for FBDG.»

Matvarer som er største kilder til transfett i Norge

Tidligere var de største kildene til transfettsyrer (data 2003, Matportalen) meieriprodukter (50 %), kjøtt (19 %), gjærbakst og kaker (8 %) og brødvarer (7 %). Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro tilsammen med omtrent 30 % av inntaket.

Fra og med januar 2014 har det i Norge ikke vært tillatt å omsette produkter som inneholder mer enn 2 prosent industrielt fremstilte transfettsyrer. I USA og mange andre land er industrielt transfett forbudt. I matvaretabellen.no kan du finne innhold av transfett, både naturlig og tilsatt, i norske matvarer. Det heter «trans-umettede fettsyrer».

Matportalen skriver følgende:

«For tretti år siden var margarin den største kilden til transfett i norsk kosthold. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer siden 1970-årene er redusert margarinforbruk samt forandringer i margarinens fettsyresammensetning.  I dagens kosthold er meieriprodukter og kjøttvarer de største kildene til transfett.»

Naturlig og industrielt transfett

Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. En artikkel (se kilder) i Tidsskriftet for Den norske legeforening forklarer:

«Hva er transfett?
Transfett dannes naturlig ved bakteriell omdanning av umettede fettsyrer i vommen til drøvtyggere. I kjøtt- og meieriprodukter utgjør transfettinnholdet mindre enn 3 – 4 E% (7). Transfett dannes også industrielt ved at hydrogengass blåses gjennom flytende vegetabilske eller marine oljer under høyt trykk. Gjennom denne prosessen, kalt herding, endrer de umettede fettsyrene struktur, og dobbeltbindingene mettes med hydrogen.

Ved fullherding mettes alle dobbeltbindingene og omdannes til enkeltbindinger, slik at resultatet blir en mettet fettsyre. Ved delvis herding kan opptil 60% av fettet være transfett (8, 9) (fig 1). Transfett benyttes i matvarer fordi slikt fett har en fastere og mer smørevennlig konsistens enn de opprinnelige vegetabilske og marine oljene. Slike produkter vil også bli rimeligere på grunn av at de har lengre holdbarhet (er mindre utsatt for oksidering/harskning).»

Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor det er helseskadelig:

“Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”

Kolesterol, infarkt, diabetes

Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.

Transfett i matvarer i Norge

Innholdet i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no  (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Helsenorge.no lister opp (arkivert) norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold: “Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”

Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet (arkivert):

• Meieriprodukter (50 prosent)
• kjøtt (19 prosent)
• gjærbakst og kaker (8 prosent) og
• brødvarer (7 prosent)
• matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Transfett og diabetes 2

Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.

Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.

Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»

Les også Lavkarbodiett som kosthold for diabetikere og diabetes type 2 og transfett

Kilder om transfett:

• https://tidsskriftet.no/2013/09/kronikk/transfett-kan-vaere-en-skjult-helserisiko
• matvaretabellen.no
• Kuhnt K et al. Evaluation of the Impact of Ruminant trans Fatty Acids on Human Health: Important Aspects to Consider. Crit Rev Food Sci Nutr. 2015 Mar 6:0. [Epub ahead of print]
• http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22059639
• Ida Laake et al.: A prospective study of intake of trans-fatty acids from ruminant fat, partially hydrogenated vegetable oils, and marine oils and mortality from CVD. Br J Nutr. 2012 Aug;108(4):743-54. doi: 10.1017/S000711451100