Hjem » Posts tagged 'hjerteinfarkt'

Stikkordarkiv: hjerteinfarkt

Reklamer

Mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom

I like a bit of blue Project 365(3) Day 276

Mettet fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet, noe som er en viktig risikofaktor for hejrte- og karsykdom (Photo credit: Keith Williamson)

Hvordan påvirker inntaket av mettet fett kolesteroløkningen i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdom? Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor i utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe.  Det er samtidig viktig å fokusere på hva man erstatter mettet fett med.

Livsstil og kosthold er de viktigste årsakene til høyt kolesterol hos de fleste pasienter. Men det er flere årsaker til høyt kolesterol enn mettet fett:

  • Overvekt, spesielt bukfedme
  • Usunt kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Røyking.

Les mer om årsaker til høyt kolesterol, hyperlipidemi

Å erstatte mettet fett med umettet

«Bibelen» til alle kardiologer (leger som er spesialister i hjerte- og karsykdommer), Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 999), sier at en nylig kohortstudie viste at:

  • inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI karbohydrater.

Dermed bør man fokusere på hva man erstatter mettet fett med, og ikke bare på reduksjon av mengden mettet fett i kostholdet alene (SFA betyr mettede fettsyrer og PUFA betyr umettede fettsyrer):

«Thus, a focus on decreasing SFAs alone may not result in substantial intended CHD benefits, compared with a focus on increasing PUFAs or improving overall diett quantity…»

Dermed kan ikke et fokus på å redusere mettet fett alene føre til betydelige tiltenkte fordeler med tanke på hjerte- og karsykdom, sammenlignet med fokus på å øke flerumettede fettsyrer eller forbedre den generelle diettkvantiteten.

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Reklamer

Transfett i norske matvarer: Smør, ost og kjøttprodukter

Smør

Smør er den største kilden til transfett i Norge (Photo credit: Wikipedia)

Transfett (transfettsyrer) øker kolesterolnivået i blodet, øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Det er to typer transfett: Naturlig og industrielt.

Naturlig og industrielt transfett

Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor transfett er helseskadelig:

“Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”
 

Kolesterol, infarkt, diabetes og transfett

Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.

Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol. (…) Helsedirektoratet anbefaler at innholdet av mettede fettsyrer i kosten begrenses til 10 prosent av energiinntaket, at transfettsyrer begrenses til under 1 prosent av energiinntaket, og at flerumettede fettsyrer bidrar med 5-10 prosent av energiinntaket.Hvilke valg man gjør innen denne matvaregruppen, vil i stor grad påvirke fettsyresammensetningen i det samlede kostholdet.»

Transfett i matvarer i Norge

Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no  (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Helsenorge.no lister opp norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold:

“Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”.

Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet:

  • Meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Transfett og diabetes 2

Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om transfett og diabetes

Lite transfett i margariner

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Les mer om diabetes type 2 og transfett på helsenorge.no

Kostholdsråd ved høyt kolesterol

Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og  Norsk helseinformatikk, NHI:

«I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:
  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig.
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.»

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer: