Hjem » Posts tagged 'hjerte- og karsykdommer'

Tag Archives: hjerte- og karsykdommer

Risiko for hjerte- og karsykdom og kolesterolrike matvarer

Helsemyndighetene sier (matportalen.no) at det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Derfor anbefaler  helsemyndigheter i mange land begrensning i inntaket av kolesterol. Kolesterol finnes kun i matvarer som kommer fra dyreriket: Smør, ost og andre meieriprodukter, kjøtt, kylling og egg.

Mennesker med risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdom bør begrense kolesterolinntaket med maten.

Hvem har risiko for hjerte- og karsykdom?

De vanligste risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjertekrampe, hjertenfarkt, claudicatio intermittens (røykeben) og abdominal angina (iskemisk sykdom i blodårene i krøset) er, ifølge Norsk helseinformatikk:

  • Årsaker/risikofaktorer en kan gjøre noe med:

Høyt kolesterol og triglycerider, røyking, høyt blodtrykk, stress, diabetes, mye fett i kosten, fedme, overvekt og mangel på regelmessig fysisk aktivitet.

  • Årsaker/risokofaktorer en ikke kan gjøre noe med:

Arv og kjønn.

Flere av disse risikofaktorene fører til utvikling av aterosklerose, en sammensatt betennelsesprosess i kroppens små og store pulsårer som fører til utvikling av plakk med kolesterol og kalk inne på karveggene samt innsnevringer av pulsårene.

Man kan beregne sin egen 10 års risiko for å dø av hjertekarsykdom ved hjelp av tabeller, f.eks. på nettsiden til Norsk helseinformatikk 

Se også Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Oversikt over kolesterolinnholdet i ulike matvarer

Produkter som inneholder over 100 mg kolesterol per 100 g produkt:

  • Eggeplomme 1200 mg
  • Tran, Møllers 500 mg
  • Egg, rå 420 mg
  • Kyllinglever 380 mg
  • Rogn og kaviar 260 – 300 mg
  • Smør 223 mg
  • Reker 150 mg
  • And 147 mg
  • Bremykt 142 mg
  • Kyllinglår, kjøtt med skinn, ovnsstekt 138 mg
  • Ost, Royal blue 118 mg
  • Kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet 124 mg
  • Kylling, hel, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 113 mg
  • Leverpostei, med mindre fett 110 mg
  • Gås, kjøtt med skinn, ovnsstekt 107 mg
  • Svin, familieribbe, stekt 102 mg
  • Lam, kotelett, stekt 102 mg
  • Kremfløte, 38 % fett 101 mg

Matvaretabellen.no har oversikt over innholdet av kolesterol og andre næringsstoffer i de aller fleste norske matvarene.

Kolesterolinnholdet i kyllingkjøtt, rogn, reker, kreps og hummer er relativt høyt. Kolesterolinnholdet i magert svinekjøtt er lavere enn i fjærkre, og egner seg bedre for mennesker som har økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetikere og for de med etablert hjerte- og karsykdom.

Beregning av kardiovaskulær totalrisiko, i form av en enkel test, på NHI sine nettsider

Les mer om kolesterol og mat

Reklamer

Omega-3-fettsyrer mot hjerte- og karsykdom?

chemical structure of eicosapentaenoic acid

chemical structure of eicosapentaenoic acid (EPA, omega-3) (Photo credit: Wikipedia)

For personer som spiser lite fet fisk, kan omega-3-fettsyrer være indisert som forebygging (primærprofylakse) av hjertesykdom. Men har man allerede gjennomgått hjerteinfarkt, er det lite å hente ved å gi pasienter tilskudd av omega-3-fettsyrer med dagens behandling etter hjerteinfarkt. Dette skriver Knud Landmark (f. 1931), dr.med. og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og professor emeritus ved Farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Carina S. Alm (f. 1959) som har tidligere arbeidet som seksjonsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo, i kommentarartikkelen «Har omega-3-fettsyrer effekt mot kardiovaskulær sykdom?» publisert i  Tidsskriftet for Den norske legeforeningen.

«Nyere sekundærprofylaktiske studier og metaanalyser har imidlertid ikke kunnet påvise statistisk signifikante effekter av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter. En av metaanalysene (2) ble kommentert i bl.a. Aftenposten 16.9. 2012 med overskriften Omega-3 hjelper ikke hjertet likevel (3). «

Lite å hente med moderne behandling

Moderne behandling med bl.a. statiner er mer effektiv enn omega-3 fettsyrer. Høyt fiskeinntak kan også spille en rolle. Artikkelen publisert i Tidsskriftet   skriver følgende om omega-3-fettsyrenes svak rolle i sekundærforebygging etter hjerteinfarkt:

«Følgende faktorer, enkeltvis eller samlet, er blitt foreslått som årsak til manglende effekt av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter i de nyere studiene: Få hendelser, dosering, manglende statistisk styrke, kort observasjonstid, høyt fiskeinntak og mer intens medikamentell behandling, ikke minst med statiner, dvs. det var ikke mer å hente!»

Friske personer kan anbefales omega-3 tilskudd

 
««De som spiser nok omega-3-fettsyrer, trenger selvsagt ikke å ta tilskudd,» slik Kjetil Retterstøl nylig skrev i Tidsskriftet (7). Hos dem uten hjertesykdom kan omega-3-fettsyrer være indisert som primærprofylakse mot hjertesykdom dersom inntaket av fisk er for lavt. Dette bør være rådet til dem som på grunn av oppslaget i Aftenposten er usikre på om omega-3-fettsyrer har gunstige kardiovaskulære effekter.»

Primærprofylakse betyr primær forebygging. Sunt kosthold  kan forebygge hjerteinfarkt hos friske mennesker  – dette er en primærprofylakse. Har man allerede fått hjerteinfarkt, er det viktig å spise sunt og holde kolesterolet lavt for å unngå et nytt hjerteinfarkt – dette er en sekundærprofylakse.

Les mer om mat og kosthold  ved hjerte- og karsykdommer

Les mer om kolesterol og kolesterolsenkende kosthold

Mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom

I like a bit of blue Project 365(3) Day 276

Mettet fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet, noe som er en viktig risikofaktor for hejrte- og karsykdom (Photo credit: Keith Williamson)

Hvordan påvirker inntaket av mettet fett kolesteroløkningen i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdom? Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor i utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe.  Det er samtidig viktig å fokusere på hva man erstatter mettet fett med.

Livsstil og kosthold er de viktigste årsakene til høyt kolesterol hos de fleste pasienter. Men det er flere årsaker til høyt kolesterol enn mettet fett:

  • Overvekt, spesielt bukfedme
  • Usunt kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Røyking.

Les mer om årsaker til høyt kolesterol, hyperlipidemi

Å erstatte mettet fett med umettet

«Bibelen» til alle kardiologer (leger som er spesialister i hjerte- og karsykdommer), Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 999), sier at en nylig kohortstudie viste at:

  • inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI karbohydrater.

Dermed bør man fokusere på hva man erstatter mettet fett med, og ikke bare på reduksjon av mengden mettet fett i kostholdet alene (SFA betyr mettede fettsyrer og PUFA betyr umettede fettsyrer):

«Thus, a focus on decreasing SFAs alone may not result in substantial intended CHD benefits, compared with a focus on increasing PUFAs or improving overall diett quantity…»

Dermed kan ikke et fokus på å redusere mettet fett alene føre til betydelige tiltenkte fordeler med tanke på hjerte- og karsykdom, sammenlignet med fokus på å øke flerumettede fettsyrer eller forbedre den generelle diettkvantiteten.

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Transfett i norske matvarer: Smør, ost og kjøttprodukter

Smør

Smør er den største kilden til transfett i Norge (Photo credit: Wikipedia)

Transfett (transfettsyrer) øker kolesterolnivået i blodet, øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Det er to typer transfett: Naturlig og industrielt.

Naturlig og industrielt transfett

Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor transfett er helseskadelig:

“Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”
 

Kolesterol, infarkt, diabetes og transfett

Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.

Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol. (…) Helsedirektoratet anbefaler at innholdet av mettede fettsyrer i kosten begrenses til 10 prosent av energiinntaket, at transfettsyrer begrenses til under 1 prosent av energiinntaket, og at flerumettede fettsyrer bidrar med 5-10 prosent av energiinntaket.Hvilke valg man gjør innen denne matvaregruppen, vil i stor grad påvirke fettsyresammensetningen i det samlede kostholdet.»

Transfett i matvarer i Norge

Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no  (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Helsenorge.no lister opp norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold:

“Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”.

Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet:

  • Meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Transfett og diabetes 2

Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om transfett og diabetes

Lite transfett i margariner

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Les mer om diabetes type 2 og transfett på helsenorge.no

Kostholdsråd ved høyt kolesterol

Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og  Norsk helseinformatikk, NHI:

«I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:
  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig.
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.»

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Hjerte- og karsykdommer: Risikofaktorer, forebygging og kosthold

Tasty Food Abundance in Healthy Europe

Kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer (Photo credit: epSos.de)

Risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom er:

  • Høyt kolesterol
  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • blodets evne til å danne blodpropper
  • fedme.

Mat og kosthold kan påvirke disse risikfaktorene, unntatt røyking. Les mer på helsenorge.no

I Verdensbankens bok om sykdomskontrollprioritering i utviklingsland, skriver forfatterne følgende i kapittelet om sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer (les mer på PubMed):

“Cessation of smoking and dietary modifications are important goals of secondary prevention of CVD.”

Forebygging av hjerteinfarkt

Ni risikofaktorer som man kan påvirke kan forutsi 90 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt.
  • Diabetes
  • høyt blodtrykk
  • bukfedme
  • psykososiale faktorer
  • lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • fysisk inaktivitet og
  • alkoholinntak

Kosthold og risiko for høyt blodtrykk og hjerneslag

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag. Hjerneslag har sammenheng med åreforkalkninger i hjernen. Helsemyndighetene skirver følgende om hvordan et sunt kosthold kan forebygge høyt blodtrykk:

“Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter og magre meieriprodukter og med lite mettet fett og salt minsker risikoen for høyt blodtrykk.”

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer: