Hjem » Sunt kosthold – hvordan

Kategoriarkiv: Sunt kosthold – hvordan

2021 – året for grønnere kosthold, for helse, klima og bærekraft

Både Danmarks nye kostråd, FN og USAs helseeksperter oppfordrer oss til å spise grønnere. Og om du spiser grønt allerede, så er det mange flere som vil være med på å spise grønnere, sunnere, mer plantebasert!

2021 – FNs internasjonale år for frukt og grønnsaker!

Frukt og grønnsaker gir mange helsefordeler, og er mer bærekraftige og klimavennlige kilder til næringsstoffer enn kjøtt og meieriprodukter. I tillegg spiser mennesker i Vesten for lite plantekost og helseskadelig mye rødt kjøtt og dyrefett. Til og med mange norske spedbarn får i seg altfor mye protein.

Ikke overraskende, ønsker FN at året 2021 blir det internasjonale året for frukt og grønt! UN News skriver følgende:

  • “Fruits and vegetables crucial for healthy lives, sustainable world”
  • “The International Year of Fruits and Vegetables 2021 was proclaimed by the General Assembly in December 2019 to raise awareness on the important role of fruits and vegetables in human nutrition, food security and health, as well as in achieving Sustainable Development Goals (SDGs). ”
  • “Consuming sufficient, or even more than the recommended amounts, of fruit and vegetables has many health and nutrition benefits. Rich in fibres, vitamins and minerals, fruits and vegetables are crucial for growth and development of children, and help boost immune systems.
  • They are also linked to lower risk of depression and anxiety, obesity and non-communicable diseases; promote gut health; and counter micronutrient deficiencies.”

Les mer på FAO sine sider her

Norge for grønnere kosthold: Statens rapporter og handlingsplaner

Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er det stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % spiser helseskadelig mye kjøtt, 80 % – for mye mettet fett og kun 20 % spiser nok grønt.
I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. rapporten Greenudge lagde for Norgesgruppen, side 9.

Mye av info kommer fra PAN Norge – les mer her

50 % av nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere 

  • Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50 % av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25 % av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri.
  • Regjeringens Matnasjonen Norge skriver på side 12: “Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.”

Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme 

Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Praktiske forslag – dette kan gjøres i kommunene

  • Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.
  • Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.
  • Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til HelsedirektoratetDFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  
  • Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.

Dette kan gjøres nasjonalt

  • Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge/Norgesgruppen, side 14 viser at prisreduksjon virker.
  • Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt: 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
  • Sykehusmat – grønnere, sunnere og mer bærekraftige innkjøp og opplæring av kokker.
  • Større fokus på kostholdets rolle i forebygging av NCD i utdanning av helsepersonell.
  • Regulere budsjett for generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene, ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6. Budsjettet for kjøtt- og meierireklame er i dag 5 ganger større enn for frukt og grønt, se side 69.
  • Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av  Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien  

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf, utarbeidet av PAN Norge, her

Kilder:

Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her

Hva er et sunt kosthold og sunne matvarer?

Hva er et sunt kosthold?

Et sunt kosthold er ikke bare et kosthold som gir nok protein og vitaminer. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, som er forarbeidet til norske offentlige kostråd 2011, definerer et sunt kosthold slik, på side 302:

“For noen matvarer finnes det ikke gode holdepunkter for at sykdomsrisiko verken økes eller reduseres ved inntak (dvs. dokumentasjonen defineres ikke som overbevisende eller sannsynlig i den evidensbaserte kunnskapsoppsummeringen). Slike matvarer kan likevel gi viktige bidrag til inntak av næringsstoffer, og kan derfor inngå i kostholdet på tross av at det per i dag ikke finnes gode nok holdepunkter for at de påvirker risiko for de kroniske folkesykdommene.”

Inntak av disse matvarer reduserer risiko for sykdom:

  • Grønnsaker
  • frukt og bær
  • fisk
  • fullkornsprodukter

Høyt inntak av bl.a. disse matvarer øker risiko for sykdom:

  • Rødt kjøtt
  • bearbeidet kjøtt – både rødt kjøtt, kylling og kalkun
  • matvarer med høy energitetthet
  • mye salt og sukker

Liste over sunne matvarer:

Næringsstoffer vs. helsefremmende og helseskadelige stoffer

I dag er det kun noen relativt små befolkningsgrupper i Vesten som er underernært. Det absolutt største problemet i norsk og vestlig kosthold er at mennesker spiser for mye av de helseskadelige stoffer og for lite av de helsefremmende. For mye kjøtt, egg og meieri, og for lite frukt og grønt.

Hvorfor er proteinet i vegetabilske matvarer bedre for oss?

En årsak til dette er at planteproteiner ofte kommer fra matvarer med færre kalorier og mer fiber, altså i en gunstigere innpakning, skriver PAN Norge.  Plantemat inneholder også en rekke næringsstoffer og sunne plantestoffer. Samtidig unngår du mange av de mer uheldige komponentene som man finner i animalske matvarer, som for eksempel et høyt innhold av mettet fett, kolesterol og hem-jern.

En oversikt fra juli 2020 konkluderer med at det å velge plantekost som proteinkilde fremfor mat fra dyr kan beskytte mot hjerte- og karsykdom og gi lengre liv. Kilde: Huang J, Liao LM, Weinstein SJ, Sinha R, Graubard BI, Albanes D. Association Between Plant and Animal Protein Intake and Overall and Cause-Specific MortalityJAMA Intern Med. Published online July 13, 2020. doi:10.1001/jamainternmed.2020.2790

Vi bør velge proteinkilder fra planteriket

Disse stoffene – mettet fett, kolesterol og hemjern – er problematiske om de inntas i for store mengder, noe som er tilfellet for en stor andel nordmenn. Derfor råder helsemyndighetene å spise hovedsakelig plantebasert.  Dette er bra både for helsen og miljøet, samt er mer arealeffektivt/mindre ressurskrevende.

Harvard Universitet anbefaler å velge plantekost som proteinkilde oftere:

“Available evidence indicates that it’s the source of protein (or, the protein “package”), rather than the amount of protein, that likely makes a difference for our health. You can explore the research related to each disease in the tabs below, but here’s the evidence-based takeaway: eating healthy protein sources like beans, nuts, fish, or poultry in place of red meat and processed meat can lower the risk of several diseases and premature death.”.

Bønner, erter og frø hører med i et sunt kosthold

Helsemyndighetenes kostråd sier at bønner, linser, erter og frø bør være med i et sunt og variert kosthold:

“Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår heller ikke i fem om dagen». Disse har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold.”

Hokkaido-suppe med ristede bønner, løvstikke o...

Hokkaido-suppe med ristede bønner, løvstikke og chili (Photo credit: cyclonebill)

Belgvekster – den sunneste proteinkilden

Bønner, linser, erter og kikerter er en supermat de aller fleste bør spise mer av, sier Norsk helseinformatikk:

“Belgfrukter er fulle av viktige næringsstoffer, har lav glykemisk indeks, lite fett, og er en god vegetabilsk kilde til proteiner. Dessuten holder de deg mett – lenge.
Belgfrukter er en fellesbetegnelse for linser, bønner, kikerter, andre typer erter og peanøtter. Belgfrukter har lav glykemisk indeks, lite fett, og er rike på mineraler som jern og folat.”

Et hovedsakelig plantebasert kosthold er et sunt kosthold

Matvarer som fullkorn, grønnsaker, bønner, frukt, bær og fet fisk er spesielt sunne. Les på Helsedirektoratets nettsider:

  • “Et kosthold med 25-35 energiprosent total fett, mindre enn 7 energiprosent mettet fett og transfett og mindre enn 200 milligram kolesterol, reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på kostfiber (mer enn 25 gram per dag) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer.
  • Vegetarkosthold reduserer risiko for død av iskemisk hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst to ganger per uke (spesielt fet fisk), inntak av natrium mindre enn 2,3 gram per dag, og transfettsyrer mindre enn 1 energiprosent reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (kvinner).
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk.
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn reduserer risiko for metabolsk syndrom.”

Les mer om sunt kosthold og helse: