Hjem » Kreft og mat

Category Archives: Kreft og mat

Hva er bearbeidet kjøtt?

Endoscopic image of colon cancer identified in...

Tykktarmskreft, bilde tatt ved kolonoskopi (Photo credit: Wikipedia)

Bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som pålegg, pølser, kjøttkaker, pateer o.l., både av rødt kjøtt og av kylling og kalkun, som er konservert ved å tilsette salt, nitrat, nitritt eller ved røyking. Bearbeidet kjøtt er sterkt knyttet til kreft. Bearbeidet kjøtt inneholder ofte mye salt, mettet fett og energi.

Det er ikke bare bearbeidet kjøtt av storfe, svin og sau som er kreftfremkallende. Også kyllingpølser, kyllingnuggets, kyllingpålegg, kyllingpateer o.l. produkter laget av kylling er kreftfremkallende. Mesteparten av slike produkter bearbeides/konserveres ved å tilsette salt og/eller natriumnitrat eller natriumnitritt, eller er røykt.

WCRF skriver følgende om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

Ernæringsrådet skriver følgende om bearbeidet kjøtt:

«Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet. Inntaket av slike bearbeidede kjøttprodukter bør begrenses, men det gis ingen kvantitative anbefalinger. WCRF anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»

Kyllingpålegg og kalkunpålegg er kreftfremkallende

Som WCRF og Ernæringsrådet skriver, er mesteparten av kyllingpålegg tilsatt salt og natriumnitritt, E-250. Mesteparten av farseprodukter i butikker er tilsatt salt. Kyllingkjøttdeig som ikke er tilsatt salt er et eksempel på produkt av hvitt kjøtt som ikke er kreftfremkalende.

Det er ikke bare bearbeidet kyllingkjøtt og kalkunkjøtt som er kreftfremkallende. Les om kylling og kalkun som er stekt og grillet

Les mer om kosthold og kreftrisiko

Advertisements

Hva er rødt kjøtt?

Hva er rødt kjøtt?

Roast beef cooked under high heat

Rødt kjøtt er kreftfremkallende, grunnet jern og nitrosaminer

Rødt kjøtt er kjøtt fra domestiserte dyr som svin, storfe, geit og sau. Det er jern og nitrosaminer som gjør at kjøttet blir kreftfremkallende. Les mer hva Kreftforeningen og WCRF sier om nitrosaminer og jern i kjøttet.

Hvorfor øker rødt kjøtt kreftrisiko?

Kreftforeningen  om hvorfor rødt kjøtt øker risiko for kreft:

«Rødt kjøtt inneholder fritt jern (hem) som påvirker tykktarmens slimhinne og er kremfremkallende. Når vi spiser kjøtt og kjøttprodukter vil det dannes nitrosoforbindelser i magesekk og tarm. Nitrosoforbindelser er assosiert med økt skade på DNA, og er større når vi spiser rødt kjøtt enn hvitt kjøtt.»
«Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

WCRF: Jern i rødt kjøtt er kreftfremkallende

WCRF sier følgende om rødt kjøtt:

There is strong evidence that eating a lot of red meat is a cause of bowel cancer. One possible reason for this is that the compound that gives red meat its colour, haem, may damage the lining of the bowel. Studies also show that people who eat a lot of red meat tend to eat fewer plant-based foods, so they benefit less from their cancer-protective properties.»

Side 3 i WCRF sin brosjyre om kreftforebyggende kosthold:

«Researchers are continuing to study exactly how red meat raises cancer risk. When we eat red meat, our stomach produces substances called N-nitrosocompounds, which can damage DNA in our cells. Red meat also contains haem, a compound that contains iron and gives red meat its colour. This compound has been shown to damage the lining of the bowel.»

Om WCRF, Verdens stiftelse for kreftforskning:

«World Cancer Research Fund International (WCRF International) leads and unifies a global network of cancer charities dedicated to the prevention and control of cancer by means of healthy food and nutrition, physical activity and body weight.
Stopping cancer before it starts.»

Les mer om kreftrisiko og kosthold:

Stekt, grillet og bearbeidet kjøtt og kreft

Både hvitt kjøtt og rødt kjøtt er kreftfremkallende når det gjelder bearbeidet kjøtt (konservert med natriumnitrat E250 og/eller salt), rødt kjøtt, stekt kjøtt og grillet kjøtt. Plantebasert kosthold, derimot, reduserer risikoen for kreft. Kreftforeningen sier følgende om kjøtt og kreft:

«1) Når vi spiser kjøtt og kjøttprodukter vil det dannes nitrosoforbindelser i magesekk og tarm. Nitrosoforbindelser er assosiert med økt skade på DNA, og er større når vi spiser rødt kjøtt enn hvitt kjøtt.
2) Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer. Det er særlig når kjøtt stekes på høy temperatur at dette stoffet dannes.
 3) Kjøttmat av både hvitt og rødt kjøtt kan inneholde polysykliske aromatiske hydrokarboner. Dette er en stor gruppe forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale som for eksempel ved tilberedning av kjøtt.»
«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Kreftforeningen om plantebasert kosthold 

Produkter som er rike på kostfiber og antioksidanter er spesielt gunstige met tanke på kreftforebygging. Frukt, grønnsaker, bær, fullkornsvarer, belgvekster som bønner, linser og erter er spesielt anbefalt. Hvorfor disse vegetabilske matvarene reduserer risiko for kreft er foreløbig ikke kjent. Dette sier Kreftforeningen:

“Mat fra planter er godt mot kreft. Det er mest sannsynlig at det er kombinasjonen av stoffer som finnes i hele matvarer som frukt og grønnsaker som er viktig med hensyn til gode helseeffekter.”
“Det er nå godt dokumentert at et plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker vil redusere risikoen for mange sykdommer som hjerte-kar sykdommer, diabetes og kreft. Nyere forskning viser at den gunstige effekten av slik mat skyldes noe mer enn innholdet av de enkelte ”vanlige” næringsstoffene.”

Kjøtt kan erstattes med bl.a. bønner, linser, erter, kikerter, tofu og quinoa. Les også hvorfor vegetarmat forebygger hjerte- og karsykdommer

Les mer om kreft, kosthold og mat

Les også:

Kostholdsråd 2011

Tunge, ribben og inderlår af gedekid med grønn...

Et variert kosthold (Photo credit: cyclonebill)

  • Råd 1
Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  • Råd 2
Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  • Råd 3
Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Råd 4
Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  • Råd 5
Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
  • Råd 6
Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  • Råd 7
Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukterog begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Råd 8
Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarineller myk margarin.
  • Råd 9

Vann anbefales som drikke.

  • Råd 10
Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  • Råd 11
Begrens inntaket av salt.
  • Råd 12
Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaketfor noen grupper i befolkningen.
  • Råd 13

Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Presisering av kostråd om fet fisk

​»Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken.
​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Les mer om miljøgifter i fisk på Helsedirektoratets nettsider

Les mer om sunt kosthold, mat og ernæring: