Hjem » hjerte- og karsykdommer

Category Archives: hjerte- og karsykdommer

Risiko for hjerte- og karsykdom og kolesterolrike matvarer

Helsemyndighetene sier (matportalen.no) at det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Derfor anbefaler  helsemyndigheter i mange land begrensning i inntaket av kolesterol. Kolesterol finnes kun i matvarer som kommer fra dyreriket: Smør, ost og andre meieriprodukter, kjøtt, kylling og egg.

Mennesker med risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdom bør begrense kolesterolinntaket med maten.

Hvem har risiko for hjerte- og karsykdom?

De vanligste risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer som hjerneslag, hjertekrampe, hjertenfarkt, claudicatio intermittens (røykeben) og abdominal angina (iskemisk sykdom i blodårene i krøset) er, ifølge Norsk helseinformatikk:

  • Årsaker/risikofaktorer en kan gjøre noe med:

Høyt kolesterol og triglycerider, røyking, høyt blodtrykk, stress, diabetes, mye fett i kosten, fedme, overvekt og mangel på regelmessig fysisk aktivitet.

  • Årsaker/risokofaktorer en ikke kan gjøre noe med:

Arv og kjønn.

Flere av disse risikofaktorene fører til utvikling av aterosklerose, en sammensatt betennelsesprosess i kroppens små og store pulsårer som fører til utvikling av plakk med kolesterol og kalk inne på karveggene samt innsnevringer av pulsårene.

Man kan beregne sin egen 10 års risiko for å dø av hjertekarsykdom ved hjelp av tabeller, f.eks. på nettsiden til Norsk helseinformatikk 

Se også Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Oversikt over kolesterolinnholdet i ulike matvarer

Produkter som inneholder over 100 mg kolesterol per 100 g produkt:

  • Eggeplomme 1200 mg
  • Tran, Møllers 500 mg
  • Egg, rå 420 mg
  • Kyllinglever 380 mg
  • Rogn og kaviar 260 – 300 mg
  • Smør 223 mg
  • Reker 150 mg
  • And 147 mg
  • Bremykt 142 mg
  • Kyllinglår, kjøtt med skinn, ovnsstekt 138 mg
  • Ost, Royal blue 118 mg
  • Kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet 124 mg
  • Kylling, hel, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 113 mg
  • Leverpostei, med mindre fett 110 mg
  • Gås, kjøtt med skinn, ovnsstekt 107 mg
  • Svin, familieribbe, stekt 102 mg
  • Lam, kotelett, stekt 102 mg
  • Kremfløte, 38 % fett 101 mg

Matvaretabellen.no har oversikt over innholdet av kolesterol og andre næringsstoffer i de aller fleste norske matvarene.

Kolesterolinnholdet i kyllingkjøtt, rogn, reker, kreps og hummer er relativt høyt. Kolesterolinnholdet i magert svinekjøtt er lavere enn i fjærkre, og egner seg bedre for mennesker som har økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetikere og for de med etablert hjerte- og karsykdom.

Beregning av kardiovaskulær totalrisiko, i form av en enkel test, på NHI sine nettsider

Les mer om kolesterol og mat

Advertisements

Kolesterol i mat og kolesterolsensitivitet

Omtrent en tredel av befolkningen er sensitive for kolesterol i maten, dvs. høyt kolesterolinntak resulterer i høyere kolesterolverdier i blodet. Høye kolesterolverdier i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av åreforkalkninger og hejrte- og karsykdommer.

Helsemyndighetenes råd om kolesterol i maten

Matportalen.no sier følgende om egg og kolesterol:

  • «Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»
  • Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.
  • Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.

Kolesterol i mat kan gi høye kolesterolverdier

Dette sier overlege ved Lipidklinikken, Rikshospitalet og førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjetil Retterstøl om kolesterolsensitivitet og respondere, til forskning.no:

“- Men det er sånn med eggeplomme at man reagerer ulikt på det. Noen personer er såkalte respondere – de får høyt kolesterol av det, mens andre er såkalte nonrespondere – de påvirkes ikke noe særlig av eggeplommens høye kolesterolinnhold.
Det er altså forskjell på hvor sterkt vi mennesker påvirkes av kolesterol i maten.”

En tredel får høyere kolesterol av kolesterolrik mat

Mat med høyt innhold av kolesterol kan bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer.  En tredel av befolkningen er sensitive for den høye kolesterolmengden i maten. Dette skriver forskning.no:

“Anslagsvis er en tredel av befolkningen respondere – altså får de lettere enn andre et økt kolesterolnivå av å spise mye kolesterol. Det er imidlertid grader av tilstanden, ifølge Retterstøl.
Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det.”

Les mer om kolesterol , mat, kosthold og helse

 

Omega-3-fettsyrer mot hjerte- og karsykdom?

chemical structure of eicosapentaenoic acid

chemical structure of eicosapentaenoic acid (EPA, omega-3) (Photo credit: Wikipedia)

For personer som spiser lite fet fisk, kan omega-3-fettsyrer være indisert som forebygging (primærprofylakse) av hjertesykdom. Men har man allerede gjennomgått hjerteinfarkt, er det lite å hente ved å gi pasienter tilskudd av omega-3-fettsyrer med dagens behandling etter hjerteinfarkt. Dette skriver Knud Landmark (f. 1931), dr.med. og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og professor emeritus ved Farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Carina S. Alm (f. 1959) som har tidligere arbeidet som seksjonsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo, i kommentarartikkelen «Har omega-3-fettsyrer effekt mot kardiovaskulær sykdom?» publisert i  Tidsskriftet for Den norske legeforeningen.

«Nyere sekundærprofylaktiske studier og metaanalyser har imidlertid ikke kunnet påvise statistisk signifikante effekter av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter. En av metaanalysene (2) ble kommentert i bl.a. Aftenposten 16.9. 2012 med overskriften Omega-3 hjelper ikke hjertet likevel (3). «

Lite å hente med moderne behandling

Moderne behandling med bl.a. statiner er mer effektiv enn omega-3 fettsyrer. Høyt fiskeinntak kan også spille en rolle. Artikkelen publisert i Tidsskriftet   skriver følgende om omega-3-fettsyrenes svak rolle i sekundærforebygging etter hjerteinfarkt:

«Følgende faktorer, enkeltvis eller samlet, er blitt foreslått som årsak til manglende effekt av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære endepunkter i de nyere studiene: Få hendelser, dosering, manglende statistisk styrke, kort observasjonstid, høyt fiskeinntak og mer intens medikamentell behandling, ikke minst med statiner, dvs. det var ikke mer å hente!»

Friske personer kan anbefales omega-3 tilskudd

 
««De som spiser nok omega-3-fettsyrer, trenger selvsagt ikke å ta tilskudd,» slik Kjetil Retterstøl nylig skrev i Tidsskriftet (7). Hos dem uten hjertesykdom kan omega-3-fettsyrer være indisert som primærprofylakse mot hjertesykdom dersom inntaket av fisk er for lavt. Dette bør være rådet til dem som på grunn av oppslaget i Aftenposten er usikre på om omega-3-fettsyrer har gunstige kardiovaskulære effekter.»

Primærprofylakse betyr primær forebygging. Sunt kosthold  kan forebygge hjerteinfarkt hos friske mennesker  – dette er en primærprofylakse. Har man allerede fått hjerteinfarkt, er det viktig å spise sunt og holde kolesterolet lavt for å unngå et nytt hjerteinfarkt – dette er en sekundærprofylakse.

Les mer om mat og kosthold  ved hjerte- og karsykdommer

Les mer om kolesterol og kolesterolsenkende kosthold

Kjøttspising ved høyt kolesterol

English: two bags of fresh frozen plasma. The ...

English: two bags of fresh frozen plasma. The bag on the left was obtained from a patient with hypercholesterolemia. (Photo credit: Wikipedia)

Kan diett og kosthold redusere høyt kolesterol og forbedre kolesterolprofil? Endringer i kostholdet kan redusere LDL-kolesterol og triglyserider. Her er anbefalinger fra «National Cholesterol Education Program» i USA, publisert på helsenettsiden WebMD, som inkluderer følgende:

Mettet fett, transfett og kolesterol

  • Få mindre enn 7% av kaloriene fra mettet fett.
  • Spis mindre enn 200 milligram kolesterol per dag.
  • Unngå å spise mat med høyt innhold av mettet fett, inkludert rødt kjøtt, ost, melk, og smør.
  • Få 25% til 35% av daglige kalorier fra fett, hovedsakelig fra umettet fett. Velg enumettet fett som finnes i f.eks. olivenolje. Deretter resten, ca 10% av kaloriene bør komme fra flerumettet fett som finnes i fet fisk og rapsolje.
  • Spis så lite transfett som mulig. Potetgull, kjeks og andre industrielt fremstilte matavrer er rike på kunstig transfett.

(Ost, smør og fete kjøttprodukter fra drøvtyggere inneholder naturlig transfett. Les mer om transfett her)

Kaloriinntaket og sunn vekt

  • Spis nok kalorier til å opprettholde en sunn vekt, unngå vektøkning.

(Les mer om kosthold og vektreduksjon)

Øke inntaket av fiber og plantesteroler

  • Øke løselig fiber i kosten hvis LDL-kolesterolet ikke går ned når man har redusert inntaket av kolesterol, transfett og mettet fett.
  • Matvarer rike på løselig kostfiber er: Squash, epler, bakte poteter, blåbær, brokkoli, kål, gulrøtter, blomkål, sitrus, dadler, tørkede bønner og linser, svisker, og jordbær.
  • Inkluder matvarer som inneholder plantesteroler i kostholdet – dette vil bidra til å redusere LDL-kolesterolet.

Tilbered kjøttet riktig og velg riktige typer kjøtt

I tillegg til TLC-programmet anbefaler WebMD følgende tiltak. Forslag om tilberedning av kjøtt og valg av kjøttyper fra WebMD:

  • Velg kjøtt, fjærkre og melkeprodukter som er magre, med lite fett eller fettfri.
  • Skjær vekk synlig fett fra kjøtt eller fjærfe før koking.
  • Velg kokt, dampet eller bakt kjøtt, kylling eller fisk istedet for å steke eller grille.
  • Innmat, for eksempel lever, inneholder spesielt mye kolesterol.
  • Sjekk næringsinnhold og ingredienser på etiketten for å vite hvilke type fett som er i maten. Delvis herdet vegetabilsk fett og fullherdet vegetabilsk fett bør helst unngås.

(Les også: Hvilke typer kjøtt inneholder mest kolesterol og mettet fett)

Vegetabilske matvarer er fri for kolesterol

  • Vegetabilske matvarer inneholder ikke kolesterol.
  • Fullkorn, bønner og erter kan bidra til lavere kolesterol. Les mer om kolesterol og mat her

Les mer om proteiner i kostholdet ved hjerte- og karsykdommer

Sjekk innholdet av transfett i matvaretabellen.no  Klikk på «Velg næringsstoffer» oppe til høyre og hakk av for transfett.

Les mer om mat og kolesterol

Les mer om hjerte- og karsykdommer

Bønner og nøtter vs. kjøtt ved hyperkolesterolemi

Broad beans with fennel, ham, and potatoes.

Bønner, linser og kikerter er rike på protein og frie for kolesterol, mettet fett og transfett. (Photo credit: Kake Pugh)

Har man høyt kolesterol, er det viktig å begrense inntaket av mettet fett og kolesterol med kosten, og helst unngå transfett. Kjøtt er både kilde til mettet fett, transfett og kolesterol. Magert svinekjøtt som f.eks. flatbiff, ytrefilet og kokt skinke inneholder mindre kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere. Svinekjøtt er fri for transfett. Kylling- og kalkunkjøtt inneholder mer kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere og svinekjøtt. Belgvekster og nøtter er gode kilder til protein og umettet fett og er samtidig frie for kolesterol og transfett.

Kjøttnntak ved høyt kolesterol

Kjøttinntaket ved hyperkolesterolemi er diskutert på den amerikanske helsenettsiden WebMD Det totale kolesterolinntaket bør begrenses til under 200 mg kolesterol per døgn hvis en har hyperkolesterolemi (høyt kolesterol). Å redusere inntaket av mettet fett er likevel viktigere enn å redusere inntaket av kolesterol. Når man reduserer inntaket mettet fett, bør man erstatte mettet fett med umettet fett. Transfett bør helst unngås. Kyllingkjøtt inneholder mindre mettet fett enn ander typer kjøtt, men matvaretabellen viser at kolesterolinnholdet i kyllingkjøttet er høyere enn i biff, lammekjøtt og svinekjøtt. Transfett finnes naturlig i kjøtt fra drøvtyggere.

Hovedkilder til mettet fett, kolesterol og transfett

Animalske produkter er ifølge Helsedirektoratet  hovedkilder til kolesterol, mettet fett og transfett i norsk kosthold  Både smør, ost og egg er kilder til kolesterol. Smør og ost er i tillegg kilder til mettet fett og transfett. Egg er kilder til kolesterol.  Hovedkilder til transfett i norsk kosthold er ost, smør og kjøtt.

Les også om kolesterol:

Bønner og erter, nøtter og frø er fri for kolesterol

Bønner, nøtter, kjerner, magre meieriprodukter og soyaprodukter er gode kilder til protein. Erter, bønner, nøtter og kjerner er også gode kilder til fiber, jern og kalk. Nøtter er gode kilder til sunt, umettet fett.

Å leve på en diett med mindre smør, ost, egg, kylling og kjøtt  kan være en utfordring for mange. Men man kan begynne med å bytte ut noen matvarer med sunnere alternativer, for eksempel:

  • Lettmelk i stedet for helmelk
  • Bakt eller kokt kyllingbryst uten skinn i stedet for stekt eller grillet kylling
  • Pastasaus laget kun av tomater og litt olje i stedenfor spaghettisaus med kjøtt
  • Halvparten av kjøttdeig erstattes med moste bønner, erter, kikerter eller linser når du lager taco eller fajita
  • Vegetarisk burger istedenfor kjøttburger
  • Norvegia lettost istedenfor vanlig, fet ost
  • Mager kesam istedenfor rømme eller fløte
  • Lage mandelsmør – en sunn og mettende pålegg, istedenfor leverpåstei og kjøttpålegg

Det er spesielt gunstig å redusere mengden mettet fett hvis man i tillegg er overvektig. Energibehovet bør ikke dekkes med sukker og andre raske karbohydrater istedenfor mettet fett.

Les mer:

Kolesterolinnhold i ulike typer kjøtt, tabell

Kolesterolinntaket bør begrenses til under 200 mg kolesterol per døgn hvis en har høyt kolesterol. Kylling inneholder mer kolesterol enn kjøtt fra drøvtyggere og gris. Magert svinekjøtt som f.eks. flatbiff, ytrefilet og kokt skinke inneholder minst kolesterol, lite mettet fett og er fri for transfett. Les mer om individuelle forskjeller i kolesterolopptaket i tarmen og kolesterolsensitivitet

Tabellen nedenfor er basert på den norske offentlige matvaretabellen (matvaretabellen.no) og viser kolesterolinnhold i mg ulike typer kjøtt, i 100 gram matvare.

Så mange milligram kolesterol er det i 100 gram kjøtt:

Lever, kylling, rå 380 mg

Lever, lam, rå 320 mg

Lever, svin, rå 310 mg

Lever, storfe, rå 230 mg

And, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 147 mg

Kylling, lår (overlår og lårklubbe), kjøtt med skinn, ovnsstekt 138 mg

Kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet 128 mg

Kylling, hel, kjøtt med skinn, ovnsstekt 125 mg

Kylling, hel, kjøtt uten skinn, grillet 114 mg

Pinnekjøtt, råvare 114 mg

Kylling, hel, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 113 mg

Gås, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 112

Elg, stek, ovnsstekt 112

Kylling, vinge med skinn, ovnsstekt 110 mg

Leverpostei, med mindre fett 110 mg

Lam, lårstek med mørbrad, ovnsstekt 106 mg

Kalkun, kjøtt med skinn, ovnsstekt 104 mg

Lam, kotelett, stekt 103 mg

Svin, familieribbe 102 mg

Høne, kjøtt med skinn, kokt 95 mg

Kjøttdeig, kylling og kalkun, rå 94 mg

Rype, bryst uten skinn, ovnsstekt 94 mg

Kalkun, kjøtt uten skinn, ovnsstekt 93 mg

Svin, stek, med fettrand, ovnsstekt 90 mg

Fenalår 89 mg

Stabburpølse 89 mg

Storfe, kjøtt, kokt 87 mg

Salami, med mindre fett 86mg

Storfe, entrecôtekam, stekt 85

Høne, filet, kokt 84

Kylling, brystfilet, stekt uten fett 81 mg

Kjøttboller, kalkun og kylling 81 mg

Rype, bryst, uten skinn, rå 81 mg

Elg, ytterlår, stek, rå 78 mg

Reinsdyr, kjøtt, røkt 78 mg

Kalkun, brystfilet, uten skinn, ovnsstekt 76 mg

Storfe, stek, roastbiff, rosa stekt 75 mg

Svin, nakkekoteletter, stekt 71 mg

Skinke, kokt 52 mg

Svin, flatbiff, stekt 46 mg

Kilder:
  1. Matvaretabellen, matvaretabellen.no
  2. Eating Meat When You Have High Cholesterol, WebMD

Les mer om kolesterol og mat

Les mer om hjerte- og karsykdommer

Diabetes type to og transfett

transfettMatvarer rike på mettet fett som smør, ost, fløte og flere kjøttprodukter er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold. Transfett finnes også i matvarer med industrielt bearbeidet fett som kjeks, potetgull og andre ferdigprodukter.

Om rolle av transfett ved diabetes 2

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000, skriver følgende om transfett fra ulike kilder og diabetes type 2:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain small amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om diabetes type 2:

Lite transfett i margariner

Helsenorge.no  skriver følgende om transfett i matvarer:

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Mest transfett fra melkeprodukter og kjøtt

De viktigste kildene til transfett i norsk kosthold, ifølge Helsedirektoratet:
  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom

I like a bit of blue Project 365(3) Day 276

Mettet fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet, noe som er en viktig risikofaktor for hejrte- og karsykdom (Photo credit: Keith Williamson)

Hvordan påvirker inntaket av mettet fett kolesteroløkningen i blodet og utvikling av hjerte- og karsykdom? Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet. Høyt kolesterolnivå er en viktig risikofaktor i utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe.  Det er samtidig viktig å fokusere på hva man erstatter mettet fett med.

Livsstil og kosthold er de viktigste årsakene til høyt kolesterol hos de fleste pasienter. Men det er flere årsaker til høyt kolesterol enn mettet fett:

  • Overvekt, spesielt bukfedme
  • Usunt kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Røyking.

Les mer om årsaker til høyt kolesterol, hyperlipidemi

Å erstatte mettet fett med umettet

«Bibelen» til alle kardiologer (leger som er spesialister i hjerte- og karsykdommer), Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 999), sier at en nylig kohortstudie viste at:

  • inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI karbohydrater.

Dermed bør man fokusere på hva man erstatter mettet fett med, og ikke bare på reduksjon av mengden mettet fett i kostholdet alene (SFA betyr mettede fettsyrer og PUFA betyr umettede fettsyrer):

«Thus, a focus on decreasing SFAs alone may not result in substantial intended CHD benefits, compared with a focus on increasing PUFAs or improving overall diett quantity…»

Dermed kan ikke et fokus på å redusere mettet fett alene føre til betydelige tiltenkte fordeler med tanke på hjerte- og karsykdom, sammenlignet med fokus på å øke flerumettede fettsyrer eller forbedre den generelle diettkvantiteten.

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Kolesterol, transfett, mettet fett og sukker ved hjertesykdom

Font Allergy Notice:  Contains trace amounts o...

Transfett øker risiko for hjerte- og karsykdommer (Photo credit: Carbon Arc)

Kolesterolrike matvarer

Det er sannsynlig at kolesterol i kosten øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Kolesterolrike matvarer er egg, lever, smør, ost og kyllingkjøtt. Helsemyndighetene sier at inntaket av egg ikke bør øke. Matportalen:

«Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»
«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Transfett og mettet fett

Det er overbevisende årsakssammengeng mellom transfettsyrer og hjerte- og karsykdommer. Mettet fett er i seg selv ikke «farlig». Det kommer an på hva man erstatter mettet fett med.

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, (side 999 -1000), skriver at en ny kohortstudie viste at:

  • Inntak av mettede fettsyrer var forbundet med signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med høytraffinerte karbohydrater (karbohydrater med høy glykemisk indeks),
  • samme risiko sammenlignet med middels-GI (glykemisk indeks) karbohydrater og
  • en trend mot høyere risiko sammenlignet med lav-GI (glykemisk indeks) karbohydrater.

Sukker, smør og animalsk fett

Ernæringsrådets kostråd nummer åtte og ti  oppfordrer til begrensning av bruken av sukker, smør og animalsk fett:

«Begrens bruken av meierismør og smørblandet margarin fordi de har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.
Forbruket av matvarer med høyt energiinnhold bør begrenses. Matoljer og myk og flytende margarin har et høyt energiinnhold, men bidrar også med flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.»
«Inntak av drikke med tilsatt sukker, som brus og saft, bør begrenses (se råd nr. 2 og 10)»

Bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og hjerte- og karsykdommer

Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner:

  • Redusere inntaket av fett, særlig mettet fett
  • Erstatte noe mettet fett med umettet fett
  • Spise mindre kolesterolrike matvarer
  • Spise mer kostfiberrike matvarer
  • Bruke minst mulig sukker og alkohol ved høye triglyserider og overvekt.

Les mer hjerte- og karsykdommer og mat

Transfett i norske matvarer: Smør, ost og kjøttprodukter

Smør

Smør er den største kilden til transfett i Norge (Photo credit: Wikipedia)

Transfett (transfettsyrer) øker kolesterolnivået i blodet, øker risiko for hjerteinfarkt og diabetes type 2. Det er to typer transfett: Naturlig og industrielt.

Naturlig og industrielt transfett

Naturlig transfett finnes i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Industrielt transfett dannes kunstig ved industriell bearbeiding av både fiskeoljer og planteoljer. Myndighetenes offentlige nettside om matvarer og helse, Matportalen, forklarer hvorfor transfett er helseskadelig:

“Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.”
 

Kolesterol, infarkt, diabetes og transfett

Det finnes overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det.

Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter

Helsedirektoratet skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol. (…) Helsedirektoratet anbefaler at innholdet av mettede fettsyrer i kosten begrenses til 10 prosent av energiinntaket, at transfettsyrer begrenses til under 1 prosent av energiinntaket, og at flerumettede fettsyrer bidrar med 5-10 prosent av energiinntaket.Hvilke valg man gjør innen denne matvaregruppen, vil i stor grad påvirke fettsyresammensetningen i det samlede kostholdet.»

Transfett i matvarer i Norge

Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen. Innholdet av transfett i ulike matvarer kan man likevel finne ut på matvaretabellen.no  (ved å velge ingredienser oppe til høyre på nettsiden).

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Helsenorge.no lister opp norske matvarer som bidrar med mest transfett i norsk kosthold:

“Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning”.

Mesteparten av transfett i norsk kosthold kommer fra smør, ost og kjøttprodukter, ifølge Helsedirektoratet:

  • Meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Transfett og diabetes 2

Transfett er spesielt skadelig ved diabetes. I tillegg til å øke kolesterolnivået i blodet, øker transfettsyrer betennelsesprosesser i blodårer, skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om transfett og diabetes

Lite transfett i margariner

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Les mer om diabetes type 2 og transfett på helsenorge.no

Kostholdsråd ved høyt kolesterol

Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og  Norsk helseinformatikk, NHI:

«I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:
  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett.
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig.
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.»

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Hjerte- og karsykdommer: Risikofaktorer, forebygging og kosthold

Tasty Food Abundance in Healthy Europe

Kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer (Photo credit: epSos.de)

Risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom er:

  • Høyt kolesterol
  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • blodets evne til å danne blodpropper
  • fedme.

Mat og kosthold kan påvirke disse risikfaktorene, unntatt røyking. Les mer på helsenorge.no

I Verdensbankens bok om sykdomskontrollprioritering i utviklingsland, skriver forfatterne følgende i kapittelet om sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer (les mer på PubMed):

“Cessation of smoking and dietary modifications are important goals of secondary prevention of CVD.”

Forebygging av hjerteinfarkt

Ni risikofaktorer som man kan påvirke kan forutsi 90 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt.
  • Diabetes
  • høyt blodtrykk
  • bukfedme
  • psykososiale faktorer
  • lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • fysisk inaktivitet og
  • alkoholinntak

Kosthold og risiko for høyt blodtrykk og hjerneslag

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag. Hjerneslag har sammenheng med åreforkalkninger i hjernen. Helsemyndighetene skirver følgende om hvordan et sunt kosthold kan forebygge høyt blodtrykk:

“Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter og magre meieriprodukter og med lite mettet fett og salt minsker risikoen for høyt blodtrykk.”

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer: