Hjem » Helse og kosthold (Side 2)

Kategoriarkiv: Helse og kosthold

Hjerte- og karsykdommer: Risikofaktorer, forebygging og kosthold

Tasty Food Abundance in Healthy Europe

Kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer (Photo credit: epSos.de)

Risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom er:

  • Høyt kolesterol
  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • blodets evne til å danne blodpropper
  • fedme.

Mat og kosthold kan påvirke disse risikfaktorene, unntatt røyking. Les mer på helsenorge.no

I Verdensbankens bok om sykdomskontrollprioritering i utviklingsland, skriver forfatterne følgende i kapittelet om sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer (les mer på PubMed):

“Cessation of smoking and dietary modifications are important goals of secondary prevention of CVD.”

Forebygging av hjerteinfarkt

Ni risikofaktorer som man kan påvirke kan forutsi 90 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt.
  • Diabetes
  • høyt blodtrykk
  • bukfedme
  • psykososiale faktorer
  • lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • fysisk inaktivitet og
  • alkoholinntak

Kosthold og risiko for høyt blodtrykk og hjerneslag

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag. Hjerneslag har sammenheng med åreforkalkninger i hjernen. Helsemyndighetene skirver følgende om hvordan et sunt kosthold kan forebygge høyt blodtrykk:

“Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter og magre meieriprodukter og med lite mettet fett og salt minsker risikoen for høyt blodtrykk.”

Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

 

Lavkarbodietter, fett og karbohydrater ved vektreduksjon

DSC03818

Lavkarbo som vektreduksjon? (Photo credit: Frida Fridolina)

Både reduksjon av mengde karbohydrater og reduksjon av mengde fett fører til lavere kaloriinntakt. Velger man lavkarbodiett, er det lurt å variere ulike fettkilder. Egg- og bacon-dietter har aldri vært sunt, enten om man går på lavkarbodiett eller lavfettdiett.

Lavkarbo og lavfettdietter og vektreduksjon

Leger og ernæringsfysiologer kan være uenige om mengden fett i kostholdet. Men det er bred enighet om at «egg- og bacondietter» ikke er gunstig. Leger som er spesialister i vektreduksjon, hjerte- og karsykdommer og høyt kolesterol har gitt følgende svar om lavkarbodiett til DN aktiv :

«Men det er nettopp økt inntak av mettet fett som gjør at mange nordmenn utsetter seg for økt helserisiko gjennom lavkarbodietten, mener Retterstøl.
– Det er forferdelig mange på diett i Norge. Også normalvektige. For disse har lavkarbo veldig dårlig effekt på hjertet. Er du derimot sterkt overvektig, kan eventuelt lavkarbo ha en gunstig effekt, understreker Retterstøl overfor VG.
Noen forskere er helt uenig, mens andre er delvis enig med Retterstøl.
– Det er trygt å gå på en variert lavkarbodiett med mindre stivelse, uten sukker, med masse grønnssaker, noe frukt og god variasjon i fettkildene. Men noen misforstår og spiser lavkarbodietter som er direkte usunne, slik som egg- og bacondietter, sier Espen Rostrup, doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen til VG.»

Vektreduksjon og ulike typer karbohydrater

Det er en forskjell på raske og langsomme karbohydrater. Raske karbohydrater fører til rask stigning i blodsukkernivået og bør begrenses. Matvarer som er rike på fiber og langsomme karbohydrater (karbohydrater med lav glykemisk indeks) tas opp sakte og bidrar til et stabilt blodsukkernivå og langvarig metthetsfølelse. Kostfiber påvirker ikke blodsukkernivået i det hele tatt.

Lavkarbodietter ved vektreduksjon

Overlege Jøran Hjelmesæth, senterleder ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg, har daglig kontakt med pasienter med fedme (sykelig overvekt).  Hjelmesæth og andre kostholdseksperter  sier følgende om lavkarbodietter og andre typer kosthold som brukes for vektreduksjon, om at «ekstrem» lavkarbodiett over lengre tid ikke er å foretrekke:

«- Det finnes ingen vitenskapelige beviser for at lavkarbodiett gir mer langsiktig vektreduksjon enn de råd som Helsedirektoratet gir i sine retningslinjer for behandling av overvekt og fedme, sier Hjelmesæth.»

Les mer om hvordan sunt kosthold, mat og diett påvirker helse

Kostholdsråd 2011

Tunge, ribben og inderlår af gedekid med grønn...

Et variert kosthold (Photo credit: cyclonebill)

  • Råd 1
Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  • Råd 2
Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  • Råd 3
Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Råd 4
Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  • Råd 5
Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
  • Råd 6
Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  • Råd 7
Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukterog begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Råd 8
Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarineller myk margarin.
  • Råd 9

Vann anbefales som drikke.

  • Råd 10
Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  • Råd 11
Begrens inntaket av salt.
  • Råd 12
Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaketfor noen grupper i befolkningen.
  • Råd 13

Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Presisering av kostråd om fet fisk

​»Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken.
​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Les mer om miljøgifter i fisk på Helsedirektoratets nettsider

Les mer om sunt kosthold, mat og ernæring:

Hva er et sunt kosthold og sunne matvarer?

Hva er et sunt kosthold?

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, side 302:

“For noen matvarer finnes det ikke gode holdepunkter for at sykdomsrisiko verken økes eller reduseres ved inntak (dvs. dokumentasjonen defineres ikke som overbevisende eller sannsynlig i den evidensbaserte kunnskapsoppsummeringen). Slike matvarer kan likevel gi viktige bidrag til inntak av næringsstoffer, og kan derfor inngå i kostholdet på tross av at det per i dag ikke finnes gode nok holdepunkter for at de påvirker risiko for de kroniske folkesykdommene.”

Inntak av disse matvarer reduserer risiko for sykdom:

  • Grønnsaker
  • frukt og bær
  • fisk
  • fullkornsprodukter

Høyt inntak av bl.a. disse matvarer øker risiko for sykdom:

  • Rødt kjøtt
  • bearbeidet kjøtt – både rødt kjøtt, kylling og kalkun
  • matvarer med høy energitetthet
  • mye salt og sukker

Bønner, erter og frø hører med i et sunt kosthold

Helsemyndighetenes kostråd sier at bønner, linser, erter og frø bør være med i et sunt og variert kosthold:

“Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår heller ikke i fem om dagen». Disse har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold.”
Hokkaido-suppe med ristede bønner, løvstikke o...

Hokkaido-suppe med ristede bønner, løvstikke og chili (Photo credit: cyclonebill)

Belgvekster er en supermat

Bønner, linser, erter og kikerter er en supermat de aller fleste bør spise mer av, sier Norsk helseinformatikk:

“Belgfrukter er fulle av viktige næringsstoffer, har lav glykemisk indeks, lite fett, og er en god vegetabilsk kilde til proteiner. Dessuten holder de deg mett – lenge.
Belgfrukter er en fellesbetegnelse for linser, bønner, kikerter, andre typer erter og peanøtter. Belgfrukter har lav glykemisk indeks, lite fett, og er rike på mineraler som jern og folat.”

Variert kosthold er et sunt kosthold

Matvarer som fullkorn, grønnsaker, bønner, frukt, bær og fet fisk er spesielt sunne. Les på Helsedirektoratets nettsider:

  • “Et kosthold med 25-35 energiprosent total fett, mindre enn 7 energiprosent mettet fett og transfett og mindre enn 200 milligram kolesterol, reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på kostfiber (mer enn 25 gram per dag) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer.
  • Vegetarkosthold reduserer risiko for død av iskemisk hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst to ganger per uke (spesielt fet fisk), inntak av natrium mindre enn 2,3 gram per dag, og transfettsyrer mindre enn 1 energiprosent reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (kvinner).
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk.
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn reduserer risiko for metabolsk syndrom.”

Les mer om sunt kosthold og helse: