Hjem » diabetes type 2

Category Archives: diabetes type 2

Lavkarbodiett som kosthold for diabetikere

I Sverige anbefaler helsemyndighetene blant annet en moderat lavkarbodiett ved diabetes. Men denne kosten er ikke en blanding av smør, egg og bacon.
Skinny burger and cole slaw for #lunch #meal #...

Lavkarbodiett ved diabetes (Photo credit: Manne)

Denne moderate lavkarbodietten svenske myndighetene anbefaler til diabetikere inneholder en god del vegetabilske proteinkilder, bl.a. belgvekster:

«Måttlig lågkolhydratkost: Kosten utgörs av kött, fisk, skaldjur, ägg, grönsaker, baljväxter och vegetabiliska proteiner samt fett från olivolja och smör. Kosten innehåller bland annat mindre socker, bröd, flingor, potatis, rotfrukter och ris än traditionell diabeteskost.»

Les mer om moderat lavkarbodiett ved diabetes her: http://www.socialstyrelsen.se/Lists/Artikelkatalog/Attachments/18471/2011-11-7.pdf

Det finnes et vitenskapelig grunnlag for at et moderat lavkarbokosthold (30–40
E% karbohydrater) gir vektreduksjon og påvirker blodlipider og langtidsblodsukker (HbA1C) positivt.

Middelhavskost og lavglykemisk kost for diabetikere

Også middelhavskost, tradisjonell diabeteskost og diabeteskost med lav glykemisk indeks anbefales av svenske helsemyndigheter.
Les også om diabetes:
Her er et utdrag fra brosjyren:
«Kost som kan vara bra vid diabetes
Traditionell diabeteskost
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost baserad på svenska näringsrekommendationer (SNR) har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samtfö rbättrar blodfetter.
Måttlig lågkolhydratkost
Det finns vetenskapligt stöd för att måttlig lågkolhydratkost har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Medelhavskost
Det finns vetenskapligt stöd för att Medelhavskost har en positivinverkan på långtidsblodsocker (HbA1C), främjar viktnedgång samt förbättrar blodfetter.
Traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index (GI)
Det finns vetenskapligt stöd för att traditionell diabeteskost med lågt glykemiskt index har en positiv inverkan på långtidsblodsocker (HbA1C) och förbättrar blodfetter.»

Les mer om diabetes type 2, diett og kosthold:

Advertisements

Diabetes type to og transfett

transfettMatvarer rike på mettet fett som smør, ost, fløte og flere kjøttprodukter er også hovedkildene til transfett i norsk kosthold. Transfett finnes også i matvarer med industrielt bearbeidet fett som kjeks, potetgull og andre ferdigprodukter.

Om rolle av transfett ved diabetes 2

Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012, side 1000, skriver følgende om transfett fra ulike kilder og diabetes type 2:

«TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain small amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios.  (…)  Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.»
 

Les også om diabetes type 2:

Lite transfett i margariner

Helsenorge.no  skriver følgende om transfett i matvarer:

«Når man tidligere laget margarin av olje, ble noen av de gode fettsyrene omdannet til transfettsyrer. Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett.»

Mest transfett fra melkeprodukter og kjøtt

De viktigste kildene til transfett i norsk kosthold, ifølge Helsedirektoratet:
  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Les mer om diabetes type 2, sunn mat, kosthold og ernæring:

Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer:

Diabetes type 2, fakta og årsaker

Norske helsemyndigheter sier følgende om årsaker til og forebygging av diabetes type 2:

“Overvekt og fysisk inaktivitet er viktige årsaker til type 2-diabetes. Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utviklingen av sykdommen.”
“Verdens helseorganisasjon, WHO, har konkludert med at vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for diabetes type 2. Overvekt, bukfedme og inaktivitet øker risikoen.”
 

Les også om diabetes type 2

Kosthold og overvekt er viktige årsaker til diabetes type 2

Norsk helseinformatikk om årsaker til diabetes type 2:

“Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsak til type 2-diabetes.”

Hva er diabetes type 2?

Norsk helseinformatikk om diabetes type 2:

“Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.
Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2-diabetes, eller aldersdiabetes, produserer kroppen for lite insulin eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens).”

Diabetes type 2 – fakta

  • Kosthold, mat, diett, fysisk aktivitetsnivå og kroppsvekt har en viktig rolle i forebygging, utvikling og behandling av diabetes type to.
  • Genetiske faktorer spiller også en rolle.
  • 90 % av dem som utvikler diabetes type 2 er overvektige.
  • Diabetes medfører også betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
  • Når det gjelder kosthold ved diabetes type 2, er det viktig med kalorirestriksjon og hjertevennlige fettyper. Fet fisk som sild, makrell, rapsolje, olivenolje, nøtter og avocado gir umettet fett som er gunstig for hjertet. Animalsk, mettet fett fra fete meieriprodukter, kjøtt og kjøttprodukter bør erstattes med ovennevnte.

Les mer om diabetes type 2 og kosthold:

Kostholdsråd 2011

Tunge, ribben og inderlår af gedekid med grønn...

Et variert kosthold (Photo credit: cyclonebill)

  • Råd 1
Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  • Råd 2
Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  • Råd 3
Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Råd 4
Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  • Råd 5
Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
  • Råd 6
Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.
  • Råd 7
Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukterog begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Råd 8
Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarineller myk margarin.
  • Råd 9

Vann anbefales som drikke.

  • Råd 10
Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  • Råd 11
Begrens inntaket av salt.
  • Råd 12
Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaketfor noen grupper i befolkningen.
  • Råd 13

Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Presisering av kostråd om fet fisk

​»Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken.
​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Les mer om miljøgifter i fisk på Helsedirektoratets nettsider

Les mer om sunt kosthold, mat og ernæring: